Strikketimer

Votte og sokkestrikking pågår 👍det er den beste terapi nå som kvelden er mørke og våte og vinteren banker på. Jeg har strikket votter til julegave eska og til barnebarn. Sokker i alle farger, fikk kjøpt Viking Sportsragg garn fra Kiwi som sluttet med utsalg av garn til veldig god pris.

Garn i Sverige er mye dyrere enn i Norge.  Og så er det mye dårlig akrylgarn som selges. Men de grønne sokkene ble strikket av et nøste med svensk ullgarn og de ble veldig gode. En heldiggris som får dem❤❤.

På vaskerommet fant jeg denne vannflaske- veska som jeg sydde til ferieturen. Den er sydd av en gammel dongri bukse og jeg var så fornøyd med den.  Men den ble ganske så blodig og ødelagt under det berømte fallet i Makarska i ferien. Men jeg skal prøve å vaske den og se om den kan reddes.

I kveld er det Halloween og skumle unger banker på.
 Ønsker alle en minnerik og skummel helaften.

Morgen stund har...

Det er morgen og jeg våkner som vanlig tidlig selv om jeg har fridager og ikke skal noen ting i dag. Etter at mamma døde, blir jeg liggende å tenke på henne og får såkalt tankespinn. Det er så uvirkelig at hun er borte. Jeg vil gråte når jeg tenker på at hun ligger der og skal smuldre opp. Da er det beste for meg å stå opp. Nede på syrommet ligger stoffer i kø for å bli til noe.  Jeg rydder stadig i hyllene og skal liksom gi til Freetex det jeg tror aldri blir sydd. Problemet er bare at den posen som fylles er alltid så bitteliten. 

I Strømsund er det en "tyg âffer" og en hyggelig dame som står bak disken. Sist jeg var der kom jeg over dette artige stoffet med biler på. I helga har jeg sydd to toalettmapper og to par grytekluter. Synes dette kan bli julegave til en mann som f.eks har alt. he he.

Det er egentlig et gardinstoff tror jeg.  Men jeg syr av alle slags stoff og det er bare fantasier som setter grenser. Nå er jeg heldig og "arver" en del fra venner og kjente.  Vi som bor her hvor det ikke er mulig å kjøpe annet stoff enn det Jysk selger, blir oppfinnsomme etter hvert. 

På himmelen begynner lyse å tre frem og en ny dag er i emming.  Nå ser jeg trærne mot horisonten som vaier i vinden, men stillheten hvor morgenen enda holder pusten er der. Kaffen er ferdig og jeg skal nyte roen rundt meg enda noen timer alene.

 Ha en glad dag.

❤️❤️❤️❤️

Vi har vært nesten 2 uker i Sverige og jeg har brukt opp nesten all ferie. Ja nesten, har enda en uke igjen. Vi var heldig med været og hadde rolige dager både ute og innom hus.  Da vi kjørte hjem var vinteren i anmarsj over Norråker. Da vi kom ned til Grong var det ingen snø eller is heldigvis.

Siden jeg kom hjem har jeg fått sydd en del til Julemessa som holdes om 14 dager. Sier hvert år at jeg ikke skal være med, men så melder jeg meg på likevel når jeg får spørsmål om et. Det artig, men jeg er ingen selger og det føles litt vanskelig å selge/reklamere for det jeg har sydd. Synes ikke selv det har den kvaliteten som forventes av det som skal selges. Men salget går superbra hver gang og da er jeg glad jeg ble med likevel.

Så er jeg i gang med julestoffene. Ble så glad over å åpne boksen med alle stoffene fra i fjord. Hadde mye mer enn jeg husket. I helga ble det sydd ferdig grytekluter og juleduk  Jeg begynte på det i Sverige, men når syrommet er i Norge er det alltid noe som  mangler.

Denne løperen er sydd i en lettvint og flott teknikk som jeg aldri går lei av.

I dag er det klarvær, - 2 grader og det kjennes iskaldt. Må innrømme at høsten og begynnelsen på vinteren alltid er ei vanskelig og trist tid for meg. Jeg er som sagt et sommerbarn og klarer ikke se noe positivt med denne kalde årstiden.
Mange koser seg med fyr i ovnen og stearinlys. Mens jeg ser for meg en iskald bil og glatte veier av sted til jobb. Snøslaps og regn annenhver dag. Sånn er det ofte på Helgeland.

Ha en flott dag og ikke glem småfuglene.

MANGE MINNER

Her er jeg en lykkelig 3 åring med bollekinn og hårsløyfe. Søstra mi er bak meg og ser litt betuttet ut. Kanskje hun måtte la meg få viljen min og stå fremt. Jeg ser rett inn i kameraet og smiler. Jeg legger merke til bakgrunnen, en haug med litt skog. I dag er det skog over hele og nesten ikke til å kjenne seg igjen. Sånn siver minnene fram. 

Etter at mamma døde har vi mye å rydde i.  Brev, bilder og utklipp i massevis. Og jeg minnes og minnes og kjenner på at jeg sørger veldig over mamma. Hun var så nær og vi snakket om absolutt alt. På et lite sted jeg vokste opp på, var det ikke mange ungdommer igjen da jeg rundet tjue og fortsatt bodde der. Da ble mamma også  min beste venn og hun ble det for hele livet.

 Når en roter i skuffer og skap, dukker mye opp som en faktisk har glemt. Ja ikke helt da, men disse koppene jeg malte for mange mange år siden var artig å se igjen. 

Jeg var veldig ivrig en periode og det ble mange  julepresanger i porselensmaling. Fant igjen en del hos mamma. 

'

Den siste uka har jeg begynt å sy litt. Drar til Sverige for et par uker og  Jeg har pakket ned stoffer, tråd og utstyr. Gleder meg til å koble av med symaskina uten noe annet å ta hensyn til.

 Og Camilla er stadig modell. Hun er grei på det viset, ingen protester så langt.
Fant dette stoffet i sakene etter mamma.

MED ØNSKE OM EN FLOTT HØSTDAG

Celins genser

Celins genser er ferdig og mottakeren ser fornøyd ut.  Jeg hadde masse garn igjen etter andre prosjekt og det ble akkurat nok til denne.

Jeg begynte med et mønster jeg fant i et ukeblad, men underveis ble det strikket et par omganger feil og "praktisk" som jeg er, ble det ikke rettet opp. Derfor er dette litt egen designet mønster.

I alle fall kledde fargene denne vakre jenta. 

På ferie strikket jeg votter til alle ungene.  Disse er Celin sine. Det er så enkelt å ha med på ferie. 
Det blir for omstendig med store gensere på pinnene og garn i tillegg. Alle som reiser til utlandet på ferie vet alt om vekt og hvor viktig det er å tilpasse den.

Vi kom hjem fra Makarska til regnhøst av dimensjoner. Allerede på kjøreturen hjem møttes vi av ustoppelig nedbør. Det blir litt nedtur etter dager med sol og varme. 

Vi feiret 32 års bryllupsdag 20 september.  På denne enkle uteserveringen delte vi en stor porsjon med bønner, kjøtt og flesk. Det kunne ikke smakt bedre. Med hver vår skje spiste vi oss stappmette .

Å sitte til bords med hvite duker og stettglass er dessuten ikke vår stil. 

I dag er himmelen blå her på Helgeland og månen er en liten skalk.

Snart kommer sola og vi får nok en vakker dag.

Blåøye

Det er 5 feriedagen i Kroatia og vi har virkelig kosa oss, men så endrer alt seg. Tidlig torsdag morgen... jeg tar på sandalene, mobiltelefon og litt penger, så er det ut å gå. Kjenner en glede over ferie og alt som ligger foran meg. Sola er ikke så sterk i dag og det er nydelig turvær. Jeg elsker å studere folk. Og det er mange her. Gamle ektepar som holder hender og ser glade ut. Unge jenter med mobilen som et kart foran seg. Husmoren fra Makarska som er ute og handler mat. Litt sliten med småblomstret kjole av ubestemt modell.

Alle har de en historie å fortelle. Men tilbake til start.  Småivrig som jeg et tar jeg av inn til gamlebyen. Det er et eldorado av nytt og gammelt som møtes. Lukter og lyder som kjennes langt inni sjelen. DA SKJER DET. Som om noen spenner krokfot på meg. Jeg smeller i asfalten helt håndlaust. Forfjamset ser jeg solbrillene som fyker bortover og jeg tenker et sekund på hvor dyre de er😢 Men jeg kommer meg på beina og samler tingene mine.
Aner ikke at det er så galt inntil jeg ser blodet som drypper fra ansiktet mitt. Forvirret ser jeg meg rundt og en mann ser meg og kommer løpende. Han snakker engelsk og ringer etter ambulanse. Joda jeg får god hjelp. De taper øyenbrynene og ler og sier det vil bli litt bloduttredelse. Jo gjett om.
Ja så sitter jeg her. Kan nesten kalle det smoked eye.  Det er svart/blått over og under.
Men  for å gjøre slutt på historien. Det kunne gått verre. Ingen brudd eller hjernerystelse. Så ferien vil gå sin gang også denne gangen.

 pass godt på dere selv, plutselig skjer det.

Camilla er stadig modell

 Jeg har sydd masse dukkeklær gjennom tidene, men så har det vært stille ei stund.  Likevel har jeg en kasse full med stoffer som egner seg veldig til å sy dukkeklær av. Rester og små bitene kommer til nytte. Her om dagen ringte ei dame som hadde kjøpt dukkeklær av meg forrige året og nå ville hun ha mer. Jeg synes det er artig og  Camilla hennes Myrla er stadig modell.  

Jeg sydde noen

sett som ble sendt sørover, men litt ble også sydd til senere anledning.  Nå tror jeg ikke småjentene leker med dukker like mye som før, men der finns noen.  Særlig småunger på 2-3 år har jeg inntrykk av.

Jeg hadde bare en dukke da jeg var jentunge og hun var i celoiud og hette Grete Irene.  Grete Irene var  mitt kjæreste eie og jeg var veldig redd for henne. Til min store sorg ble hun ved et uhell kraftig ødelagt og jeg glemmer aldri sorgen jeg følte. 
Hodet hadde et stort hull og det hjalp lite at mamma reparerte hullet ved å sette en stor plasterbit over. Grete Irene hadde fått et mèn for livet og ble aldri den samme. Bestemor Signe gav meg tjue kroner så jeg kunne kjøpe ei ny dukke men det ble aldri gjort. Grete Irene ble min eneste som jeg brydde meg om.

Å ikke se skogen for bare trær.

Heldige meg som har turkamerat. TIMBA STILLER VILLIG OPP. Nå skal det sies han kan være litt vrang også. Det vil si lange turer er ikke så populær, da snur han titt og ofte og vil gå hjemover.....

Å gå i skogen i Mardal er magisk noen ganger, vi går gjennom tett granskog ganske langt, men plutselig er det som skogen åpner seg og vi kommer ned til sjøen. Det er fantastisk fint. Yndet badeplass for alle med småunger. Det er lang fjære og trygt for alle store og små.

Og som en går gjennom skog og det er helt stille er det rom for å tømme hodet.  Og det er viktig for alle oss som har satt i proppen og opplever at ingenting renner ut. Sist jeg gikk var det så dødsens stille og jeg nøyt hver sekund. Mange triste tanker etter mammas død og sorg i kroppen. Foran meg gikk Timba og han var glad og fornøyd.  Og mens skogen holdt pusten og en lun vind strøk forbi, fikk jeg ny giv og litt lettere syn på alt som hadde skjedd i det siste. 

Joda symaskina har surret og gått litt også

Jeg sliter så med å få trykknappene fint i og ikke minst til å holde seg på plass. Sist brukte jeg hammeren ekstra hardt. Denne lille lommeboken blir lagt i den store kassen til senere anledning.

Nyt denne søndagen, den kommer ikke tilbake