I dag startet dagen med gnistrende solskinn og 4 pluss grader. Jeg bestemte meg fort å gå en lang tur. Men jeg var ikke kommet meg hjem før sola var borte og gråværet var her.
Men når jeg går sånn med Bod Dylan på øret og balanserer med piggskoene mine på isen er det mange tanker som dukker opp...
Jeg ser meg selv som 16 åring også da med Bod Dylan , men da fra en heller middelmådig transistorradio. Jeg i blomsterskjorta mi som mamma sydde etter et bilde av Ringo Starr. Slengbuksene som jeg nesten tvang mamma til å brodere "make love, not War" på. Vi var hippe så det syntes....også vi som vokse opp på en gudsforlatt utplass på Helgeland. Jeg er ikke så hipp nå, men turen og musikken gjør godt og vekker mange gode minner fra en svunnen tid. Og ikke å glemme musikksmaken, den holder fortsatt mål.
På den lange søndagen som var, fikk jeg sydd ferdig løperen jeg hadde begynt på. Skulle egentlig bli en litt vinterlig løper med blå farge, men det skar seg gitt. Veien blir til mens man går taktikk igjen, funker fjell for meg.
Ute tinte det godt fra taket i dag da sola skinte. " Per varmstein" er kommet i jorden og det merkes. Det sies at hvis det drypper nok fra taket så en høne kan drikke seg utørst på den dagen, vil været bli slik flere uker framover og jeg er spent...
God natt fra et Sytroll.