fredag 28. februar 2020

Et lydløst klirr.

Det er bare strikkepinnene som klirrer i dette huset for tiden. Det vil si de klirrer egentlig ikke fordi det er trepinner så det var dumt sagt he he. Men uansett det ble tre par babyvotter. Dette er herlig tv strikk og kveldene her i huset tilbringes mest i sofakroken. Ikke for det, jeg kunne sikkert ha gjort noe mer fornuftig...som gått lange turer, kanskje til og med løpt. Det ville jeg vært trendy da.
I dagens hverdag og helg for den del, høres det ut som trening, løpeturer og ikke å glemme fjellturer er tingen.  Men akkurat jeg passer best litt sånn lat og udugelig for tiden, men en trøst er at det kommer bedre tider.

Og dagene er lange nå og det er lyst langt utover ettermiddagen.
Jeg kjenner det i hele min kropp og kan ikke slutte å glede meg over det som kommer. Herlige vår, vi venter med lengsel.


Forrige helg ble påskeløperen til en god venn sydd. Hun kom med et ukeblad utklipp og ønsket denne. Nå hadde jeg ikke akkurat de samme nyanser av farger, men den ble ganske lik. Jeg er usikker på hvem som har lagd mønsteret, men det er noen år gammelt. Mottakeren ble heldigvis veldig fornøyd.




I kveld er det lørdagskveld og pizzadeigen er ferdig. Bare å ha på fyll og sette i ovnen. Det er ikke ofte vi er tosomme i dette huset på en lørdagskveld så det blir en liten pizza for en gang skyld. Ofte er det 3 stk som må lages. Og familien som spiser sammen er å ta vare på og jeg elsker det.

Ta vare på hverandre, dagens ord :"Om du ikke vil gjøre det du kan?
                                                        Kommer en dag du ikke kan det du vil".

onsdag 26. februar 2020

Minner.

Jeg har åpnet gamle kasser på loftet og minnene strømmer.på. 
Såkalt hentesett til alle 3 barna våre er skånsomt vasket og tatt frem i lyset. Lysegrønt til Yvonne, ingen visste kjønnene på babyen i magen før og jeg gikk for en "safe" farge. Og mamma lærte meg hva jeg skulle strikke. Enkel mønster uten knappestolper og vanskelige fellinger. Jeg husker hun sydde sammen og heklet bølgekant rundt.  Da Tim kom året etterpå var alle babyklærne i skikkelige fargetoner som orangegult, knallgult og brunt. 

Da Raymond ble født 11 år senere var det ultralyd og vi visste det ble en gutt, men likevel valgte jeg lilla. Og det ble strikket akkurat likedan som første settet mamma lærte meg. Nå skal disse klenodium i glass og ramme som minner fra en svunnen tid.


Mamma hjalp meg også med å sy babyklær. Babyskjorter i tynn bomullstoff og utenpåskjorte i flanell. Alle skulle knytes bak med tynne bomullsbånd, likevel tenker jeg på at det sikkert ikke var så behagelig om babyen ble liggende på disse knutene.
Men dette var før bodyen var så mye som tenkt på.  Alle brukte slike babyklær, heldig var jeg som hadde en mamma som kunne hjelpe meg å sy selv. 




Idag er det en nydelig vinterdag, vi har minus  4 grader og sola skinner. Ble skikkelig glad idag og det ble en tur ut i sola og kjenne at den varmet.

Og småfuglene vises bedre . Nydelige dompapper stoppet noen minutter i hagen.
Ha en vakker og vinterlig aften.

mandag 24. februar 2020

Dager

Å dra på tur på denne årstiden kan være ganske utfordrende. Like som sola skinner, står snøbygene tett.
Likevel er det godt å komme ut, lyset er sterkere og det er ikke så vinter lenger.


Jeg sitter stadig ved symaskina i ledige stunder. Det vil si ledige stunder har jeg nok av, men sylysten er ikke helt der for å si det sånn. Jeg har tatt fram stoffer jeg har gjemt lenge og noen har gått i posen til Fretex. Tenker noen andre kan ha glede av dem. Å være en stoffsamler krever plass. Noen ganger finner jeg stoff jeg har glemt jeg hadde og gjensynsgleden er stor. I går sydde jeg en bukse til meg selv. Til ferien med god vidde og i et lett stoff. Jeg hadde bestilt stoffet på Wish i fjord, men kvalitet kan variere mye når en ikke kan kjenne på den i forkant og det egnet seg ikke så veldig til noe annet.


Og midt oppi alt dette ble det en ny duk til meg selv ferdig. Ble ikke helt fornøyd med denne så den skal ligge i yttergangen og være et godt underlag for alt som legges der i farten. Ofte litt verktøy, skitne votter og arbeidshansker. Så joda den kommer nok til nytte.😁😁
 Vi har kun 5 dager igjen av februar Nå telles dagene til vår måneden Mars kommer på himmelen.

Ha en flott dag.

mandag 17. februar 2020

Å være.

Jeg ser ut av vinduet når jeg står opp og jeg gleder meg til en ny dag.... det blir lyst og med sol idag. Det kjennes som å våkne opp fra ukevis i regn/snøslaps og mørke. Til å med kråka hørtes glad ut i dag og var lysere i stemmen. Men det er litt fralandsvind og isende kaldt selv om vi har stakkarslig 3 plussgrader. Planer for dagen er ikke store, bare være til liksom. Kaffen er også ekstra god og kopp etter kopp nytes i morgentimene. Når det blir varmere i været skal jeg kjøre ned til sjøen og sitte på en stein i fjæra tidlig på morgenen.
 Tenkte ofte på det når jeg hastet avgårde til jobb. Tenk å bare kunne gjøre det, og nå kan jeg.😊For meg er det kvalitetstid som det så fint heter på fagspråket.

I siste Hjemmet var det oppskrift på babyvotter og jeg elsker småstrikk, derfor blir det et par sånne som tv strikk.
Jeg var på Loppis i helga, ble litt skuffet fordi jeg trodde det var litt større enn det var. Kjøpte to bøker og noe småtteri. Var egentlig på utkikk etter stoff og gammelt broderi men det var lite av det.
På syrommet er jeg i gang med en ny duk til meg selv  denne gangen.  Er litt spent sjøl fordi den ble absolutt ikke slik jeg hadde tenkt. Farger og mønster blir ofte til i øyeblikket uten for mye planlegging. Jeg er en noe utålmodig sjel og ting må skje fort. Ikke det beste utgangspunktet ved en symaskin.

Legg til bildetekst
Et sytroll som nyter.
Ha en flott dag.

søndag 16. februar 2020

Som mine dager er

Idag er en nydelig søndag med stille og en snev av sol. Timba og jeg var ute på tur, men den ble ikke lang. Når hunden nekter plent å gå videre er det bare å vende nesa hjemover. Jo sant nok irriterer han meg av og til, jeg var så ivrig og glad, men der ble jeg raskt satt i overgitt modus. Ja ja ikke noen sak egentlig, men vi må ha noe å klage over. 
Ny sokkene til ho Nynna er ferdig og jammen tok hun dem på med engang de var ferdige.... rart, der har ungjenta på 16 (og lik alle andre i den alderen) vimset rundt i(ankelsokker med litt bar hud mellom sokk og(selvfølgelig) hvite joggesko) i djupsnø og regn hele vinteren. Iallefall , det er en slags setedalsokk he he, stjal litt mønster derfra slik at den skulle bli lik genseren.

  1. For et par dager siden fikk jeg sydd litt. Disse herlige kattebildene kjøpte jeg på Wish for ei stund siden. Nå fikk jeg brukt dem og jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Stoffet er fra et skjørt jeg fant på loppis. Nydelig lilla litt linaktig fast stoff. Alltid herlig med gjenbruk.



Ellers er det ganske så stille på syfronten. Kjennes nesten som jeg venter på noe og det må være våren. Blir veldig lei av omslag i været hver dag nesten. Er ikke piggskoene på, er støvler alternativet. Gleder meg til joggeskoene kommer frem og vi kan trippe lett av gårde uten redsel for knall og fall. Gamle damer må være forsiktige har jeg fått hørt.... særlig etterat jeg ble pensjonist.

Ha en isfri aften.

onsdag 12. februar 2020

Ferdig genser og litt til

Jeg fikk ønske om genser fra et barnebarn også etterat Maria sin genser ble ferdig.
Setedalsgenseren til Myrla er endelig i boks og hun ble så fornøyd. Strikket i baby merino og den ble veldig myk og behagelig og stikker ikke noen steder (heldigvis) Nå står sokker på ønskeliste, med setedalsmønster. 

For oss som er så heldige at vi kan feire morsdag.  Det drypper på en bestemor også. Era og Saga kom med flotte selvlagde kort og det varmet mitt hjerte.
Disse dagene som regnet faller ned og himmelen er evig grå, er det godt å ty til strikkepinnene.  Føler liksom å gjøre litt nytte for seg istedet for å sitte med hendene i fanget he he.
Jeg har strikket såkalte "lommevenner". Fant oppskrift på Pinterest. Fyller dem med vatt og syr ansikt etterpå. Småjentene har fått og jeg kommer sikkert til å strikke flere. Tror opphavet er til barn som havner på sykehus og trenger litt trøst  og gjerne da med en liten venn i lomma.



Dagens vakre ord. Ha en hjertelig aften. 

fredag 7. februar 2020

What Were I thinking?

Etter mange år ved symaskina, finner jeg ofte produkt som " hva var det jeg tenkte på" når jeg ser dem. Dette er en løper i nydelig stoff, men du verden hvor unøyaktig og ufint jeg hadde satt sammen lappene. Tenkte først at dette går i skrotposen, men så var det en som hvisket meg i øret om "redesign". Så ble det to små mapper istedet

Vi fikk snø forleden, dvs idag er den borte, men det ble så lyst og fint ute så lenge det varte. I kveld drypper det fra himmel og tak. Til uka meldes det høy flo så vi skal ikke klage på at vi ikke har vann nok i nærmiljøet.
Og den største gleden er at syrommet var særdeles hyggelig å komme inn i igjen.
 Snart er jeg nok igang igjen håper jeg. 




Trofaste venner vi har på besøk i ny og ne. Aldri et vont ord eller voff for den del. Når far ligger på sofa, er det alltid et  fang å krype i. Til og med kaninen Petra koser seg under pleddet.


Ha en stjernefylt aften.

søndag 2. februar 2020

Lys i enden av tunnellen.

Det er noe underlig hva lyset gjør med oss. Etter ukevis i nesten mørke hele dagen, ser vi soloppgangen i øst. Vi har hatt regnvær i siden jul og det har tæret på et stakkars sommerbarn. 
Jeg er som sagt i dvale denne årstiden, som en bjørn. Vil bare sove og ligge på sofa, noe jeg dessverre har gjort også. Kunne kjenne et ørlite liggesår på ene øret og på hofta faktisk  he he.




Men som sagt det nærmer seg andre tider. Jeg har vært fraværende på syrommet og bare vært innom i andre ærend enn å sy.  Alle hyllene med stoff gir meg nesten dårlig samvittighet og av og til tenker jeg hva det er jeg holder på med egentlig. Jeg skulle nyttet sjansen og kosa med med symaskina og produsert alt jeg har planer om. 
Så i går kveld fant jeg fram en stakk av  en nordlandsbunad og sydde en liten mappe til bunadssølvet. Den er foret og med glidelåslukking. Stakken av alt, fant jeg på et loppemarked. Det viste seg at møll hadde spist små hull i stoffet og derfor var den sikkert kassert. Nå har ikke jeg bunad selv, men antar det er noen som vil ha den, hvis ikke blir det julegave.




Så alle kjerringer der ute, å møtes for en god prat med likesinnede er den beste medisin for alt. Ha en pratsom aften.

Tante Ingeborg Holm, boken om henne er kommet.

  Nå er det skrevet bok om vår "gammel tante" det vil si hun var tanta til pappa.  Men dog, en kvinne det virkelig står respekt av...