torsdag 17. september 2020

Tante Ingeborg Holm, boken om henne er kommet.

 



Nå er det skrevet bok om vår "gammel tante" det vil si hun var tanta til pappa.  Men dog, en kvinne det virkelig står respekt av. Vi som er nærmeste slektninger har virkelig noe å leve opp til, men det tror jeg kan bli noe vanskelig. Jeg har gravd og rotet i gamle bilder og skriv, lyttet til lydbåndopptak og prøvd etter beste evne å finne ut mest mulig fakta om henne, da det skulle skrives bok . Det skal sies at Goggi Seter og  Berit Eide har gjort jobben sin i så henseende.💗
Da vi vokste opp var hun en høgt respektert dame i min familie, kanskje ikke fordi hun var torturert og fanget av Gestapo, men fordi vi hadde en slags redsel og respekt på godt og vont for henne. Tante Ingeborg sa akkurat det hun mente og det var ikke alltid artig å høre sannheten fra ei gammel dame når du selv er ungjente og har et mer moderat syn på skjemt og alvor. 
Tante Ingeborg kom til Holm hver sommer mens hun levde.
Hun kom med bussen fra Grong etter å ha reist med toget fra Trondhjem der hun bodde hele sitt voksne liv. Med seg hadde hun pappesker med hyssing rundt, vesker av ymse slag og kofferten selvfølgelig. Og det vanket gaver til oss alle, og vi var mange med stort og smått. Tante Ingeborg var raus og godhjertet, men vi kjente henne egentlig aldri helt, vi ante ikke hva hun tenke med seg selv. Men det var ikke så vanlig å si alt i gamle dager.  Og vi spurte henne aldri om krigen og tortur eller fangenskap, sjeldent nevnte hun den selv også.
Hun var den som alltid drakk te til kveldsmaten og jeg husker vi var høyst forbauset og litt flirfull når hun vridde den brukte teposen mellom fingrene for liksom å tyne ut siste rest.... det sløstes ikke av tante Ingeborg. Og tante Ingeborg skrev taler og sanger til konfirmasjon og bryllup. Hun hadde ordet i sin makt og det er artig å ha sangen hun skrev til mamma og pappas bryllup i 1950, her på bildet er de avbildet ilag med henne i hagen på Holm , sikkert dagen etter eller før bryllupet.
Jo jeg kunne skrevet mye, men det anbefales heller å lese boka, den er velskrevet og interessant.

I kjelleren på syrommet, går livet sin vante gang. Symaskina og jeg er bestevenner. Ikke et vont ord er sagt mellom oss. En jevn dur er liksom nok når vi er sammen. Disse små mappene/veskene er sydd fra et putetrekk med englebarn på.
Jeg har alltid elsket bilder av engler og jeg kunne ikke la disse bli liggende urørt.




 
Ute er høsten kommet for fullt. Noen dager med skikkelig regn og iskald vind gjorde jobben fra sommer til høst på et par netter, brått var løvet fått et gulskjær og sommerblomstrene falt sammen. Utemøblene er på vei inn i hus og blomsterkrukkene tømt og satt i skjul, neste etappe står på lur og vi må følge med.


lørdag 12. september 2020

En tiger på tanken

Ja var ofte snakk om det før når bensin og diesel bilene var alle manns eie. I dag er det ikke det som gjelder, men en tiger på toalettmappa er ikke dumt. Jeg kjøpte et putetrekk på Rusta og jeg måtte sy noe med den, flott som den var.  


Tenker det blir grytekluter i samme stilen etterhvert.

 Jeg er noe utradisjonell i min lappe verden når det gjelder valg av stoff. Noen lappedamer(og menn) vrir seg på stolen når jeg bruker stoff etter som det faller meg inn. Men ikke alltid det er rom for å kjøpe stoff til 200 kroner meteren heller.. Jeg er glad i å sy og ofte er det enke det beste(som jeg har sagt mange ganger før).




 


 


I godkjent lappestoff ble denne sydd. Antar det blir en julegave.

Nå som det er lørdagskveld har jeg tenkt å ta meg fri fra symaskina og alt annet på godt og vont, et ulest ukeblad og gostolen venter. På tv er det ikke mye som fenger  meg dessverre.
Ute lyser himmelen opp i vest, det var et dårlig tegn sa bestemor, ho kalla det et hundflir og at det vitnet om en grå dag i morgen også.

Vi får vente å se, ha en flott kveld.

torsdag 10. september 2020

Atter en dag

Jeg sydde nye kjøkkenduker til meg her om dagen.  Noe nytt til kjøkkenbenken lyser opp en grå dag. Enkelt sjølkomponert mønster. Ikke så avansert, men ble veldig fornøyd. Det enkle er ofte det beste. De grønne veldig suuurre eplene er fra hagen til Tim og skal bli eplekake. Sukker og kanel gjør susen. Litt i fryseren er ikke dumt heller.





 Ananasen til Tim er blitt stor og fin. Era og Saga er spent på hvor stor den blir.

En strikkeveske ble det som egentlig skulle bli en duk. Hos meg er det ikke sjelden saker endrer seg underveis. Jeg er så glad i denne  modellen. Den er ikke så stor, men rommer ganske mye.
 


I dag har regnet virkelig flommet ned. Litt høststorm nesten når vinden river og sliter i veggene. Men håper på noen bedre dager til neste uke. Høsten kan være flott den også.


Lev livet glad💗

søndag 6. september 2020

Det regner

Etter sol kommer regn, jovisst ingen klaging her fra min munn. Etter en sommer uten sidestykke på Helgeland, må vi tåle regndagene. Som ikke det er nok,  Regnvær er syvær også. Symaskina og jeg koser oss innomhus. Jeg syr litt julegaver og litt for salg. Ikke for pengene i så måte, men alltid artig å ha litt ekstra å kunne kjøpe sytilbehør for.  Det ble en løper med grytekluter i samme stil. Ser det av og til blir mye turkis, men snart kommer høstfargene og ikke å glemme julefargene fram.





 

Etter en ide på Pinterest sydde jeg to nøkkelringer i mårrest.  To ulike modeller, men  jeg synes den med svart kant rundt ble finest.Som bildet viser var symaskina mi ikke helt på mitt lag en tidlig søndagsmorgen.
Ha en solrik søndag.

tirsdag 1. september 2020

Det er lov å være trist.

Jeg er grytidlig oppe og får med meg morgenen. Nydelig med lav høstsol, men dog, det er solskinn vi vil ha selv om høsten står for døra.

 Jeg fikk et ukeblad her om dagen og jeg ble nesten litt glad da jeg så overskriften.. Med stor skrift står det nesten svart på  hvitt at "det er lov å være trist".  Og det fanget meg på en litt spesiell måte. Nå er det ofte skrevet både med stor og liten skrift om hvor viktig det er å være positiv og så slår denne  overskriften mot meg bokstavelig talt. Ganske flott at det er litt gehør for at en kan være trist også. Det er alle disse følelsene vi har, som gjør oss individer til mennesker på godt og vont.
Men jeg kjenner det så godt i hele meg, fordi denne årstiden vi nå går i møte ofte trigger fram tristheten i hverdagen. Selv om dagene er lange og lyse ennå, vet vi at mørketiden er i anmarsj. Jeg har aldri elsket høsten. Den vitner om at sommeren er over og jeg som er et sommerbarn blir litt nedstemt dessverre. I år som vi ikke har vært på ferie, kjennes det som om jeg venter på noe enda....
Søndagsmorgen gikk jeg en rask tur. Torghatten bader i himmel og hav og jeg elsker det.


Jeg så litt etter om tyttebæret var begynt å modnes .

 På en "loppis" fant jeg dette vakre broderte bildet. Jeg måtte kjøpe det, spesielt fordi jeg hadde brodert et helt likt for mange år siden. Nå skal det pryde en vegg i "Fattighuse". Fordi vi har hatt en så fin sommer er "Fattighuse" nedprioritert, men det kommer sterkere tilbake. 

torsdag 27. august 2020

En lykkelig ku.

 

Jeg ser som sagt mange rare folk og dyr på mine sykkelturer i nærmiljøet.  Noen ser glade ut der de vandrer i grønne enger bokstavelig talt og her ser dere en av dem.
 Kunne vel ikke se mer glad og tilfreds ut enn denne her,  selv om hun er trykket på stoff....Og bli til noe nyttig er slett ikke dumt. Supergod grytelapp. Legges i den store gave esken under bordet tenker jeg.


Etter lange stunder uten noe rydding i sysakerne, kan en endelig senke skuldrene. Hylla med alle "stoffene som kan komme til nytte" er til slutt blitt ryddet. Det ble en stor sekk til Fretex. Jeg var litt hard mot meg selv og ristet meg skikkelig. Jeg ble klar over at skulle jeg sy opp alt stoffet, måtte jeg håpe på å bli trollgammel. Nå håper jeg noen andre finner et nyttig stoff i sekken.


Vi skriver 27 august på himmelen. I mange år har vi vært enten i Kroatia eller Hellas på denne tiden av året. Sommeren ble forlenget veldig med 2-3 uker i sol og varme.
 Kjennes som det kan bli et savn i år.
I kveld har vi bare 9 grader og jeg fryser. Men bedre tider skal komme. Og vi må ikke glemme at vi har så mye annet å være takknemmelig for her i Norge.

lørdag 22. august 2020

Marimekko

Temperaturen visste 20 grader da jeg sto opp kl 7 idag. Jeg går ut på terrassen  med kaffe koppen. Så tidlig er det helt stille, bare vinden som rusker i trærne. Det er så herlig å kunne kjenne at sommeren ikke helt har sluppet taket ennå.  Nå ser jeg at ute blomstrene er gått over i en annen fase, det kommer ikke så mange nye lenger på Sylfinan som før. 

Jeg løp litt rundt på fjæra sammen med Timba seint igårkveld.  Han uten bånd , lykkelig i firspang i saltvatn og fjæresand. Jeg ser bare den fine himmelen i nord, selv om det ikke er solnedgang. Er det dette vi kaller skumringstimen er det en fin time. Klokka er over ti og det mørkner mer og mer.



I dag er det litt sy tid før dagen starter. Jeg hadde nydelig Marimekka stoff som jeg egentlig har spart litt på. Men jeg må jo bruke det en gang. Altså klippet jeg i vei, det begynte med at saksa var veldig uskarp(visste jo det self) og jeg angret dypt. Jeg måtte skjære... og som ikke det var nok, så begynte symaskina å oppføre seg og gjorde rare hopp og var ikke samarbeidsvillig i hele tatt. Joda jeg viste den at jeg er sjefen og ga meg ikke så lett. Etter utallige runder med sprettkniven, ble det en kurv og disse to mynt-pungene. Sitter igjen med erfaringer, om å spare på stoff😁, og å kjøpe ny saks.


 Ha en sylkvass dag, sydamer og alle andre damer.

onsdag 19. august 2020

Når gamle damer blir som 15 åringer

Så dette artige skiltet på en av mine skogsturer forleden. Veldig artig, kjenner på at skiltet er litt oppmuntrende og.  Vi vil vel alle at hele verden skal være på bedringens vei etter lang tid med korona-virus. 


I går var jeg å møtte gamle venner fra skoledagene i Bindal. Vi bodde på internat på Terråk i ukedagene og vi ble en veldig sammensveiset gjeng.
Da var det skole på lørdager også, derfor var helga veldig kort og vi rakk nesten bare hjem for å snu. Vi reiste både med buss og båt for å komme hjem. Husker mamma alltid hadde noe godt til middag når vi kom og nesten alltid dessert etterpå. Ofte var det litt lekser vi måtte gjøre også, så timene gikk så altfor fort. Men sånn var det for alle og vi klaget sjelden.

 Alltid artig å treffes. Tenker litt på at nå er vi alle "gammelkjærringer". Men når vi treffes er vi bare 15 år igjen he he

På hjemveier måtte jeg stoppe og ta noen bilder. Naturen viser seg igjen fra sin beste side, men kveldene er kjølig og og ulljakken må på dessverre. Vi som kjører langs kystriksveien hver dag, ser ikke alltid hvor vakkert det er her. 




 

Og jeg gjør det igjen, står opp tidlig og koser meg noen timer ved symaskina. Jeg har veldig mange prosjekt på gang og det er bare å komme i gang. Nå som sommeren er på hell, og dagene blir kortere, er det greit å ha symaskin-vennen i kjelleren. 

Ta vare på hverandre. 



søndag 16. august 2020

I stille timer


I stille timer mens alle sover er det aller best å sitte ved symaskina. Da er det ingenting som kan forstyrre og fantasier kan løpe løpsk også i en reste kurv.  Jeg hadde en gammel duk, kjøpt på loppemarked.  Jeg klippet ut motivet og sydde et par grytelapper. Kanskje passer disse i et hus ved sjøen, hva vet jeg. he he.





Jeg er av og til inne på Pinterest. Der finner en det meste. Denne sømteknikken fant jeg der, ypperlig til å bruke opp rester. Nå er reste kassa mi veldig overfylt til tider, og jeg elsker å nytte restene til noe produktivt. Alldeles enkle, men søte grytelapper, sydd i en fei. Jeg kantet med svart skråbånd, det ble også fint som en ramme rundt. 



Her i blå toner. Disse er også fine til å ha under varme fat og boller på middagsbordet. Trolig blir det en liten masseproduksjon etter hvert.

I morgen er skoleferien over og alle barna skal ut i samfunnet igjen. Husk på de små og vær forsiktig etter veiene. For mange barn er det første skoledag og forventningene er store. Vær med å gi alle en flott start etter sommerferien. 


Tante Ingeborg Holm, boken om henne er kommet.

  Nå er det skrevet bok om vår "gammel tante" det vil si hun var tanta til pappa.  Men dog, en kvinne det virkelig står respekt av...