Julaften

Det er julaftensmorgen og jeg er alene som er stått opp. Ute herjer sydvesten og regn og vind slåss om lyslenka som vaijer i kastene. Sånn kan juleaften bli her på Helgeland. Vi håper på et lite snødryss men det kan slå feil. Uansett jula kommer og vi gledes.  Her er gryteklutene som ble sydd i all hast til en mann.  Litt maskuline med en seilbåt på( håper jeg)

Vi har hatt en alldeles nydelig førjulsvinter med pluss 4, ingen vind og vakre solnedganger i ukevis. det har blitt mange gåturer rundt i den vakre naturen vi har her.

Mannen  i huset har snekret et kirkehus etter litt mas og kommando og det ble så fint.

 

Også en julegave, lang juleløper til en vakker dame.

Da ønsker jeg alle en fantastisk julehelg med mye god mat og kjærlighet i heimen.

 

siste julegaven er sydd.

Da er siste julegava ferdig sydd. En løper til en mann og jeg håper fargevalget faller i smak. Den er ca en meter og passer til salongbordet.

Dagene er korte og kalde her oppe
 på Helgeland no i adventstiden med landvind og 0 grader. Men du verden for bilder Vår Herre viser oss hver dag i lys og skumring.. Når lyset fra sola farger himmelen i disse fargene blir ord  unødvendig. Jeg og  Timba rusler rundt på fjæra og nyter synet av  slutten på en dag..

Timba er lett på foten når halsbåndet taes av og han er rene sprinteren der han fyker av gårde i alle retninger. Lykkelig og fri. Jeg for min del vandrer i egne tanker om julepynting og julemat. Isende vind rundt ørene og sno mot kinnet er friskt og godt, en kjenner at en lever.

I dette Corona-året har alt blitt annenledes, til og med forberedelsene til jul. Aldri før har jeg vært så i rute. Nesten bare å vanne pinnekjøttet å få jultreet på plass så kan julen komme.

 Men det er jo mye som er endret i år. Julegavene er kjøpt på nett foruten de jeg har lagd selv. Ingen førjulstur til Sverige, og ingen julebord. 

Med dette "julekortet" ønsker jeg alle en flott advents tid.

 

Mørketidslandet.

Hver morgen kl kvart over 7 annen hver uke, kjører jeg noen kilometer og følger barnabarn til skolen som begynner kl halv 9. I dag fikk jeg oppleve en fantastisk himmel i øst i det sola sto opp som vi sier her nord. Himmelen  ble farget i en rosa farge jeg aldri har sett før. Lyset er helt magisk nå og på hver sin måte på gjennom dagen. Selvom vi bor ikke lengre nord enn Helgeland så er det ikke mye dagslys vi får.

Vi har ingen snø her så langt og det gleder meg. Snøen skal helst komme som et lite dryss på lessjulaftenen. I dag er det bare 17 dager igjen til julaften.  

Jeg har ikke sydd så mye i det siste foruten mye dukkeklær som jeg fikk bestillinger på.

Men en lang løper i julenes farger har det blitt. På grunn av Corona ble julemessa avlyst og jeg har litt overskuddsvarer i kassen min.

I "fattighuse" sitter modellene mine, tålmodige som alltid. Nå blir de avkledd og kanskje naken gjennom julen, klærne de har på er solgt og skal sendes til spente dukkemammaer.

Ha en fortryllende adventsdag, bruk den godt, den kommer ikke tilbake.

 

Morgenstund

Det er tidlig tidlig morgen og jeg lister meg ned fra loftet. Ute er det bekmørkt, mørketiden her nord er kommet for fullt. Likevel er det en nydelig morgen og jeg kjenner velværet når jeg setter meg ned med første kaffekoppen. Dagen i dag, den skal bli min beste dag( Erik Bye vet hva han snakker om)

I den siste tiden har jeg sydd veldig mye dukkeklær. Etterspørselen etter Baby Born er ganske lik etter mange år har jeg inntrykk av. Jeg hadde et lite lager, men nå er det meste borte og jeg må sy litt til for å få unna alle bestillingene.

 

Noen juleduker har det blitt i år også. Denne blir julegave, sydd etter innfallsmetoden som vanlig.

Litt småstrikk foran Tv om kveldene. Nye votter til jentene. Rart vottene fra i fjord blir liksom borte sier Era.

 

 

Så er det dette lageret mitt av stoffer som ikke minker noe særlig. Julestoff fra mange år tilbake, og klarer liksom ikke kvitte meg med det heller. Dette er et Sandvik stoff og er ypperlig å sy grytekluter av. Julegave til en gammel venn som har alt.

En super tirsdag ønskes dere alle.

Og dagene går

Oktober ble borte i en fei og når ser det ut som om det går samme veien med november. Her på Helgeland har vi fine dager med landvind og lave solnedganger. Vakrere kan det ikke bli så seint på året og vi nyter det.

Jeg har sydd ganske mye siste ukene,. Egentlig skulle det være julemesse, men selvfølgelig ble den avlyst når smittebølgen ble større enn forventet .Vi må være forsiktige, dette er skummelt.

Men disse blir julegaver til noen jenter i familien.  Fant så flott stoff i Namsos sist vi var der. Selvom stofflageret mitt ikke akkurat trenges å fylles på, blir det ofte slik.

 

Jeg har ikke sydd så mye med jul på i år. men litt har det blitt.

 

Fikk  ordentlig julestemning av disse to. Fri mønster fantasi er det beste for meg, ikke flink til å følge mønster dessverre. Noen flere grytekluter som disse også. 

I går kveld begynte jeg å pakke julepresanger. Veldig greit å komme igang og få litt oversikt. 

Det som er mest spennende er hva som skjer i landet med hensyn til smittespredning og julefeiring. 

 

Legg til bildetekst

 

 

 

Hønene leverer....

Jeg var innom hønsehuset i går og fant disse nydelige eggene, et lys brunt og ett nesten mint/grønnlig. Ble så glad. 

Nå er hønsene  i gang og eggene i boks/verpekasse. Bare å glede seg, ingenting er som å hente mat fra eget uthus. Vi har vakre høst dager med ca 2-3 grader når sola går i skul og dette liker vi,  vinteren blir ikke så lang så lenge snøen uteblir.

Denne Oktober er den måneden som er mest usynlig i hele året.. Den kommer og går uten at det skjer så mye.  Det er for tidlig å tenke jul og for seint å tenke på sommeren og alt en skulle gjort da temperaturen tillot mer uteliv.

Jeg syr stadig og her er et lite utdrag, men jeg er usikker på om det blir julemesse her i år. 

Ha en vakker dag og snart er November på kalenderen.

 

Når dagene er .

En tilsynelatende helt vanlig høstkveld og jeg var heldig å fikk være med på båttur ut til øyene utenfor Sømnalandet. Øya Gimlingen ligger der som den alltid har gjort,  stolt og øde med kun et eneste  hus. Jeg vet bestemor ble født her tidlig på 1900 tallet. Men det er ikke huset hun ble født i som står igjen dessverre.

 Jeg får masse barne minner i hu og fisketurene med pappa som aller best. Han sittende ivrig på motorkassen, fulgte med fugl og havstrømmer, meg og søstra mi i framskoten, litt sjøsyke og litt lei sikkert.

 Båten han hadde da var åpen , var det solskinn var det stekende varmt en stille dag på havet. Var det regn og vind var vi alle søkkvåte og småfrøs. Men det var sånn på den tiden.  Mamma var på sykehus, og pappa måtte ta oss med. Men likevel husker jeg det som noe trygt og godt. Hjemme ventet levebrødet, en minkfarm. Og vi viste fangsten på havet skulle bli mat til minken først og fremt.  Men å være med på alt i hverdagen gjorde at vi tidlig forsto hva som måtte til for å få mat på bordet både for folk og fe. Når havet ligget sånn speilblank og innbydende er Helgeland beste plass på jord. Og vi er de heldigste som får være i dette sånn uten videre. Ikke er vi statister heller, men spiller hovedrollene i eventyret.

J

N

Vi prøvde ikke fiskelykken , jeg og Tim, men ekkoloddet viste det var fisk under båten.

Mannen i huset har fått i oppdrag å lage husene i havgapet.  Jeg har malt og vi er glad resultatet ble så bra. Ideen er tatt fra Printerest. Nå skal det henges ute ved inngangdøra med lys i når vintermørket kommer og dag og natt nesten er like her nord.

En stille morgenstund og symaskina gjorde en god jobb. Uten et eneste rykk eller napp, ble gryteklutene ferdigsydd og jeg fryder meg. Vi to er bertevenner.

Østavind

Vi har østavind over Sømnalandet og dagene er gode. Lune dager med 15 grader og fønvind, kan ikke bli bedre.  Etter en heller våt og kald september, gjorde dette susen som en verdig slutt på  sommeren. I vest henger sola lavt på himmelen mot kvelden og vi kan se de vakreste naturbildene utspringe seg, når sola går ned i havet. Vi har dem bokstavelig talt like utenfor husveggen. Dette er fra Mardal og er et av Sømnas vakreste steder, bare himmel og hav så langt øyet rekker. 

Som ikke det er nok, jeg syr fargerikt også.  Restekurven har  mye å by på og jeg sydde en ny løper til kjøkkenbordet forleden. Gladfargene kom virkelig til sin rett. Dette blir min form for solnedganger.

 

I skogen råder stillheten. Ingen fuglesang lenger, bare susen i ospeløvet og kanskje en forvillet bekk som klukker forbi. Men det er godt for kropp og ikke å forglemme sjelen å rusle her.

Legg til bildetekst

 

Ha en smakfull aften.