lørdag 15. desember 2018

Dompapp hører hvertfall julen til.

Jeg kikker stadig etter dompapen på fuglebrettet/fuglehuset, men han er ikke sett der enda.
Den hører julen til, husker alle de gamle julekortene hvor dompapen alltid var tegnet inn. I fuglenek eller på skulderen til nissen for den del.


På et loppemarked i Sverige i sommer, fant jeg en stor juleduk med 5 slike motiv på. Ja selvfølgelig måtte jeg sy noe til jul. Synes det passet ypperlig til grytekluter.  Et par er solgt og jeg tenker kanskje jeg må ha det andre paret selv.



Da jeg var å matet hønene i sted, var det 7 kuldegrader og det bet litt i nesa.... Jeg ser den nydelige himmelen i vest hvor lyset var i ferd med å forsvinne og fikk en kjensle av å ha opplevd dette før. Da kom det for meg så tydelig... Juletre henting på hjemplassen min i lag med pappa. Jeg og søstre mi med kjelken på slep. Pappa i snøen, han var invalid og brukte krykker, likevel var han en stapeis og kom seg fram overalt. Knitringen under skoene i snøen, følelsen av kulda kinnene og det å kjenne på lykke. Vi ungene som gledet oss til jul og de forventningen vi hadde. Ja et herlig minne.

I dag har vi også plast tre, enda vi aldri skulle ha det. Men så er det ganske lettvint og praktisk også. 
I år skal vi pynte litt tidligere enn før, det gledes.

torsdag 13. desember 2018

Desember


Det er iskald desember og kulda som kun er minus 4, kjennes som 20 her på kysten. Vi frys og vi fyrer i ovnen. Vi har bitte litt snø og det er flott julesteming rundt om. I hagene henger julelys i alle varianter og husene er pyntet etter alle kunstens regler.  Og vi håper og håper denne lille snøen blir liggende ei uke til bare for stemningens skyld liksom.

Jeg er godt i gang med jula i år også. Gavene er pakket inn og plassert i badstua som vanlig. De 3 sorter av julebakst er sirlig stablet i bokser. Og jeg stoppet opp der. Nok for i år.


Her er Camilla og hun viser fram dukkeklær villig vekk. Nesten alt jeg sydde til messa er borte. 



Her er den siste juleduken som er sydd i år. Solgte den med en gang .
Og så ble det to hønemapper i samme slengen Passer akkurat i håndveska med litt stæsj i.
Jeg har ikke så mye igjen av det jeg sydde og det kjennes herlig. Får litt mer lyst til å starte opp igjen etter juleferien når sy-lageret er borte. For jeg mangler ikke stoffer og  ideer. 
Ha en flott aften

Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pe...