Her er jeg en lykkelig 3 åring med bollekinn og hårsløyfe. Søstra mi er bak meg og ser litt betuttet ut. Kanskje hun måtte la meg få viljen min og stå fremt. Jeg ser rett inn i kameraet og smiler. Jeg legger merke til bakgrunnen, en haug med litt skog. I dag er det skog over hele og nesten ikke til å kjenne seg igjen. Sånn siver minnene fram.
Etter at mamma døde har vi mye å rydde i. Brev, bilder og utklipp i massevis. Og jeg minnes og minnes og kjenner på at jeg sørger veldig over mamma. Hun var så nær og vi snakket om absolutt alt. På et lite sted jeg vokste opp på, var det ikke mange ungdommer igjen da jeg rundet tjue og fortsatt bodde der. Da ble mamma også min beste venn og hun ble det for hele livet.
Når en roter i skuffer og skap, dukker mye opp som en faktisk har glemt. Ja ikke helt da, men disse koppene jeg malte for mange mange år siden var artig å se igjen.
Jeg var veldig ivrig en periode og det ble mange julepresanger i porselensmaling. Fant igjen en del hos mamma.
'
Den siste uka har jeg begynt å sy litt. Drar til Sverige for et par uker og Jeg har pakket ned stoffer, tråd og utstyr. Gleder meg til å koble av med symaskina uten noe annet å ta hensyn til.
Og Camilla er stadig modell. Hun er grei på det viset, ingen protester så langt.
Fant dette stoffet i sakene etter mamma.
MED ØNSKE OM EN FLOTT HØSTDAG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar