onsdag 29. juni 2022

På denne flekk på Helgelandskysten.

 

Jeg er
 en sånn heldig sjel som er elsket. Joda jeg tenker ofte på det og vet det heter lykke. Også å bli eldre sammen tenker jeg, alle minnene, familien, barn og barnebarn ikke minst, beriker dagene våre. Heldige oss som bor på denne fredelige flekken på Helgelandskysten. Det er viktig å stanse opp og se hva en har og være tilfreds med livet. 

En nattetime på heimveg fra byen, måtte jeg stoppe opp og ta noen bilder.  Nettene her nord er bare magiske når været er sånn, Å legge seg er vanskelig.
  





Til ei god venninne som fylte år, ble disse sydd. Hun er en gammel "hippie" og mønster og farger fra - 70 tallet syntes jeg ville passe bra.



Til alle liksom "bitcher" der ute, Dette er kaffen som virker, jeg har prøvd.👩

lørdag 25. juni 2022

Varme dager på Kreta og på Helgeland.

Varme dager i Rethymnon

Vi mennesker som kommer fra Helgeland der vi er godt utvannet etter regn i ukevis, møter nesten veggen i solparadis som dette. Tærne krøller seg i avmakt når vi i hundrekilometers fart i timer raser ned mot vannkanten. Sanda er glovarm (sikkert 100 gr), men vi når havet og kaster oss uti, eller rettere sagt.... vi balanserer på vonde steiner lenge før finsanda når oss. Og da er det luksus, luksus og atter luksus.  Da er det å flyte på en rosa badering i timesvis hvis en vil.


Myrla fikk bursdagen sin feiret og ble hele 19 år. Jeg feiret min bursdag også (men husker ikke hvor gammel jeg ble denne gangen he he).
















Så er det dette  å ha sand mellom tærne og sol i fjeset, ølboks i handa og utsyn over Kretas vakre solkyst. Kan ikke ha det bedre i ordets rette forstand.

Vi spiser på Albertos restaurant i utkanten av Rethymnon. Koselig sted med nydelig mat, litt gresk, litt libanesisk og egyptisk mat. Spennende med matretter som smaker av krydder og av fremmede lukter. Og ikke glem rakien etterpå og den mørke sjokolade kaka tilslutt. Vi blir behandlet som gode venner og nyter den greske gjestfriheten til fulle.



Men en uke rekker ikke så langt. Dagene er korte her nede. Heldigvis har vi nytt pågangsmot og godt humør med oss  når vi lander på Værnes i 5 tiden om morgenen. Jo for det er ikke for "hvemsomhelster" å klyve natta for å få noen soldager. Best av alt er at vi tok godværet med hjem, i morgen melder 28 gr på Helgeland.Kan få hakeslepp av mindre. 


 

 

mandag 13. juni 2022

Vegatrappa


En nydelig morgen med 17 grader og strålende sol, kunne ikke blitt en bedre dag å dra til Vega på. Jeg kjører til Brønnøysund og henter mine "trappevenner". Fra Horn ferjeleie går turen til Vega. Overfarten tar ca 50 minutt, vi er innom Igerøy "himmelblå øya" men på mottatt side av der kafeen ligger dessverre. Opp fra ferja tar det ca 20 minutt til vi nærmer oss målet. Vi er innom Spar butikken og kjøper noen boller og drikke.

Full av optimisme kjører vi siste biten på grusvei og får parkert bilen. Foran oss ligger Ravnefloget. Jeg er veldig lett på foten og nesten tripper opp stien som er begynnelsen til trappa .

 

Trappa kommer til syne ettersom vi går opp stien. I mitt stille sinn tenker jeg" det er ingen skam å snu", som en slags trøst til meg selv. På veien møter jeg noen som kommer ned og de ser ganske så opplagte og spreke ut.  Nei dette er bare  A piece of cake og jeg fortsetter optimistisk. De første trinnene går som en lek.
 

Maria er tålmodig og venter trofast på meg. Sånn litt i starten på trappa er det laget til et grillsted og flotte hvilebenker. Møter to eldre par med hund og de skal opp sier de og smiler . Det er bare å ta  tiden til hjelp. Joda vi er enig om det. Likevel føler jeg vi må skynde oss litt. 

Vi kommer til første skulpturen. En maur i metall og den er jo et flittig insekt så jeg skjønner sammenhengen, her gjelder det å ha mot og mannskap.


Så kommer trinnene tettere og tettere, jeg holder meg fast i rekkverket og tråkker i veg. På trinnene står navn på folk som har  donert/kjøpt et trinn til den nette sum av 1070 kroner. 

 Jeg  kjenner det strammer litt i lårmusklene,  men oppover går det. Bak oss kommer et turfølge på 6-7 personer og jeg slipper alle forbi. Likevel stopper køen litt opp, det blir tyngre og tyngre. Jeg kjenner føttene er glovarme og tar av skoene og fortsetter i barføttene. Det hjelper på med luft på varme tær og noen trinn går faktisk litt lettere. Men så er det bråstopp. Må stadig hvile på trinn og puste meg opp. Melkesyra i lårene er betydelig merkbar og jeg må mote meg opp for å ta nye skritt. Foran meg er Maria frisk og ung og ikke minst tålmodig. Brita som gikk først er ute av synet for lengs.

Men med en siste innsats var trinn 1300 og noen trinn nådd og de siste trinnene regnes ikke, vi er oppe og iskald nordvind  gjør at vi føler oss som levende igjen.
 Ravnen i sort materiale står frekk og freidig foran oss, som et symbol på at vi nådde målet.
Jeg hinker fram på bare føtter og er stolt og glad på samme tid.  En utsikt over hav og himmel er nesten ubeskrivelig. Vilt og vakkert. En nydelig øy i vest som nesten ligner litt fra naturen i Lofoten men som heter Søla. I dag er et vel ingen fastboende på Søla, men en fin ferieøy for eierne. 

Etter en 15 minutters rast på toppen må vi ta fatt på nedturen.  Jeg stadig i bare bein og jeg kjenner hvordan føttene suger seg fast til treverket, "nedturen er vel ingenting" tenker jeg i mitt stille sinn. Likevel er bena noe skjelvende og jeg føler en bitteliten høydeskrekk. Men ned må vi.
 




Meg på toppen



Men nedturen er ikke så lett som jeg trodde. Jeg holder meg støtt i rekkverket, men nå kjennes føttene som gele, ja sant, Kjennes nesten som jeg er rammet av noe ekstremt og jeg klarer ikke gå ordentlig. Kjennes ut som noe er borte i bena og jeg må ta meg kraftig sammen for å komme meg framover  til bilen.  

Men i ettertid, skjønt gangsperre og alle vonter i muskler og ledd, det var en uforglemmelig tur. Det er tredje dagen og gangsperre stadig, men det var verdt det.
 Anbefaler alle som kan, å komme til Vega, Det er en øy som har så masse å by på.  Neste gang skal vi innom verdensarv- senteret. I sommer blir ferje overfarten gratis, ja tør ikke tenke på hvordan bilkøene vil bli.





Vega hotellet.
Mine følgesvenner Maria og Brita, spreke damer av en annen kaliber enn meg ha ha ha.
Oppe midt i bildet ser vi overnattingshytter "ala ærfugl hus" som kan leies for overnatting. 



Go natt fra en øy i midnattssolens rosa lys.

torsdag 9. juni 2022

Ta vare på dagene.

Noen ganger er natten den beste tiden på døgnet. Ikke for det at jeg ikke vil sove, men sommernatten her nord er noe veldig spesielt. Selv  om vi ikke har direkte midnattsol her  sør på Helgeland, rører de lyse sommernetterne ved noe spesiellt i oss.
 En slags lengsel, eller et slags vemod også. Disse dagene som vi gleder oss til gjennom hele høst, vinter og vår blir borte så fort. Sola snur om et par uker.... Å sitte på en stein i fjærå å se på solnedgangen er det beste , men ofte forsvinner de lyse kveldene i skodde, regn eller iskald vind som gjør at vi venter og håper på litt lunere tider til en sådan steinsittings stund.😏 Det er derfor lurt å ta vare på alle mulighetene og ikke vente til i morgen.




Jeg har sydd en løper til meg selv. Akkurat de fine fargene jeg liker. Masse småfeil, men meg i ett nøtteskall, ivrig etter å få den ferdig og tar forskjellige snarveier.
 For et par år siden sydde jeg en stjerneløper, men den ble aldri ferdig fordi jeg oppdaget store mangler på den. Spissene på stjernene var kuttet. Likevel ble den sydd ferdig nå nylig. Duger alltids, de som ikke er helt perfekt, har også  sin sjarm.


 





  
Da vi var innom barndomshjemmet mitt sist helg, var det ikke til å unngå å se at det så nokså "misserabelt" ut.  Tidens tann og litt til. 
Men det er så mange gode minner. Ble sittende ute ei stund  og høre på fuglesangen. Det hviler ei sorg eller tristhet over stedet nå føler jeg. Kan hende det er fordi ingen bor der lenger. I arbeids huset til pappa står tingene nesten urørt. Venter nesten på han skal titte ut og smile til meg.

Jeg minnes mine foreldre som de fineste personer jeg har kjent.💖

 I morgen bærer det til Vega, gleder meg, bilder vil komme.


lørdag 4. juni 2022

Fuglesang med mere.

Etter 3 sommerdager, kom regnet i natt. Ja det er vind også, regnet kommer vannrett he he og ingen berger seg tørr uansett hvor rask en er til å springe. Men vakre solnedganger har gitt oss håp og tro på flere sånne dager . Her skinner kveldssola inn og farger salongbordet mitt rosa.


Jeg og symakina som er perlevenner (som oftest) har hatt noen stunder sammen og litt har det blitt sydd. Jeg klarer ikke slutte med gryteklute sying, den er enkel og rask. Tre forskjellige ble til forleden. Fikk også så vakkert stoff fra Kina med fugler på. Det er tropefugler tror jeg.
 Ute på fuglebrettet her sloss dompapp og gulspurv om plassen. Ikke å glemme måkeparet på hustaket. De øver seg hele dagen på å stupe mot alle som går forbi, snart kommer egg og unger og det gjelder å være godt forberedt. I verste fall kommer paraplyen fram når vi skal i postkassen.😄







I utekrukkene har jeg plantet sylfina, den er finest å ha ute her på sommeren. Den er ganske hardfør og tåler mye, både vind og vatten. Ellers er det lite fornyelser i hagen. Heldigvis vokser alt og blir grønt i så fuktig klima og selv skvalderkålen kan være vakker. (jo det er sant) Jeg har delvis sluttet å erge meg over at gartneren min gjør en litt miserabel jobb. Det enkle er ofte det beste ( fritt etter Remas slagord)

 Med et lite "ord for dagen" på en serviett, ønskes du en flott dag og  god pinsehelg.

søndag i advent

Jo det er bare å innse at nå fer dagene med rekord-fart mot jul.  Ikke før stått opp så er det mørkt og kvelden kommer. Men med 4 pluss grad...