Tulipaner og hvitveis.

Dagene har er uforståelig måte å forsvinne på. Slik som 17. Mai ble borte på 1-2-3 i år. Nå er det bare noen blomsterkvaster igjen. 

æ

På syrommet er det ganske stille for tiden, men jeg prøvde å sy et par små mapper for litt førstehjelpsutstyr som plaster, smertelindring eller bilsyketabeletter som kan lett puttes i håndveska eller i hanskrommet på bilen. Alltid trygt å ha for hånden om noe skulle skje tenker jeg.

 

Jeg kjøpte dette Marimekko stoffet for lenge siden et eller annet sted i Sverige. Stoffet er helt nydelig og jeg har spart litt på det. Men nå var tiden der for å bruke litt av det. Synes de passet godt som grytekluter, de ble enkle uten annet enn svart stoffkanter rundt. Det blir gave til en venninne som jeg har lovet nye grytekluter lenge.

I fjord høst satte jeg tulipan løker i en stor sink balje som jeg plasserte i bakkjelleren. Trodde det var så smart så kunne jeg bære hele baljen ut når våren kom. Det som skjedde var at løkene våknet til liv allerede i vinter og strakte seg opp etter lys og varme. Derfor ble stenglene kjempe lange og slappe, nå har de riktignok blomstret, men en lærer av sine feil og til høsten blir de plantet ute i blomsterbedet.

Her om dagen da jeg var ute på en liten sykkeltur,stoppet jeg i et lite skogsholt. Og der blant tørt vintergress og slanke, hvite bjerkestammer , tittet hvitveisen fram. Jeg ble  plutselig som liten jente igjen og husket den gleden vi følte over å finne første hvitveisen om våren. Da plukket vi uten stans og mamma hadde melkeglass med hvitveis som bordpynt om hun ville eller ikke, he he.

Uansett gode minner fra en svunnet tid. 

PS de hvite, vakre rullesteinene bak tulipanene, har jeg båret lang og tungt for å få noen med hjem. De er hentet fra en rullesteinstrand ganske ufremkommelig på heimplassen min. Det viktigste er å ta bare litt av naturen og la meste ligge urørt egentlig.

Nyt vårdagen. 
 

Flere votter

Litt av ei årstid vi er inne i, best som sola steker fra skyfrihimmel, snør og hagler det. Eller regn på tvers fra nordvest. Og jeg fortsetter å strikke votter, skal det aldri ta slutt i år? Sier det er siste paret, men vet egentlig ikke om det er sant.  Ble ganske tilfreds med resultatet selv. Glade farger er viktig uansett årstid.

Jeg kjøpte et skikkelig vakkert stoff fra en stoffbutikk forleden.  Jeg faller ofte for svarte stoffer av en eller annen årsak. Jeg sydde tre små mapper som kan brukes til det meste.  Og ikke å glemme det artige stoffmerket fra Wish. Det blir prikken over i-en.

Alle er foret i samme farge som glidelåsen

 På Facebook på en side for gamle bilder fra hjemplassen min, dukket dette gamle bildet av bestefar Konrad Norman Angel opp. Snakk om nydelig navn også.

 Han er den vakre mannen helt til høyre i bildet. Veldig artig, har aldri sett dette bildet før.

Og her er jeg(kunne vært fra gamle dager) he he. Nå er det veldig fint å dra ut på sykkeltur. Jeg koser meg virkelig på sykkelsetet. Å trille rundt på gamle skogsveier uten mål og meining er balsam for kropp og sjel, joda jeg vet jeg har sagt det før. 😚

SOM IKKE DET ER NOK, jeg har fått første dose med vaksine mot covid 19.  Var litt uggen om kvelden, men det gikk fort over, men veldig vont i armen etter stikket. Men jeg er så heldig som er igang med vaksinen. Veldig takknemmelig for det. 

Ha en flott kveld, med eller uten stikk.

Dager vi får

I dag bader Sømnalandet i sol fra skyfri himmel. Vel å merke var det en liten filledott over Torghatt fjellet, men den teller ikke i dag. Jeg har kjørt jentene på skolen og kunne ikke unngå å se hvor vakkert det er. Som ikke det var nok, to tranepar danset nede på åkeren til naboen. Glemt er alle vindkastene og snø, sludd, regn og gråvær "all mass", nå ser vi bare fremover.

Når jeg roter rundt i alle mine gjemmer, kommer det alltid frem saker og ting en har glemt. I skapet for alle duker, sengetepper, løpere og gardiner, og annet småpjusk, dukket denne opp. Et nydelig såkalt kjøkken håndkle dvs i gamle dager hengte en kopphånduker og annet krims krams som ikke skulle vises, bak disse på en hylle på veggen. Mamma sydde til meg for mange år siden. Jeg kunne ikke annet enn å henge den opp iår. Tenker på for et nydelig håndarbeide, mamma kunne sine ting med nål og tråd. Nå er det et veldig kjært minne.

Selv om dagene er lengre og lysere, blir det noen stunder på syrommet. Jeg har mange ideer som skal ut i livet og stoffhaugen bare vokser og vokser. Tenkte å sy en svart og hvit løper denne gangen, men så plutselig var det kommet masse turkis inn blant lappene. Likevel ble jeg veldig fornøyd da den ble ferdig. Kan hende det blir en julegave, det er aldri for tidlig å planlegge litt, he he.

 

Dagen i dag skal nytes ute så langt det lar seg gjøre. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt, ha en flott dag der du er.