Heldige meg som har turkamerat. TIMBA STILLER VILLIG OPP. Nå skal det sies han kan være litt vrang også. Det vil si lange turer er ikke så populær, da snur han titt og ofte og vil gå hjemover.....
Å gå i skogen i Mardal er magisk noen ganger, vi går gjennom tett granskog ganske langt, men plutselig er det som skogen åpner seg og vi kommer ned til sjøen. Det er fantastisk fint. Yndet badeplass for alle med småunger. Det er lang fjære og trygt for alle store og små.
Og som en går gjennom skog og det er helt stille er det rom for å tømme hodet. Og det er viktig for alle oss som har satt i proppen og opplever at ingenting renner ut. Sist jeg gikk var det så dødsens stille og jeg nøyt hver sekund. Mange triste tanker etter mammas død og sorg i kroppen. Foran meg gikk Timba og han var glad og fornøyd. Og mens skogen holdt pusten og en lun vind strøk forbi, fikk jeg ny giv og litt lettere syn på alt som hadde skjedd i det siste.
Joda symaskina har surret og gått litt også
Jeg sliter så med å få trykknappene fint i og ikke minst til å holde seg på plass. Sist brukte jeg hammeren ekstra hardt. Denne lille lommeboken blir lagt i den store kassen til senere anledning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar