Far har fått nye piggsko i julegave og da er det obligatorisk å ut å prøve om de tilfredstiller kravene. På himmelen er månen stor og gul og lyser blidt ned på oss. Det er bare 5 minus.
Jeg holder far i hånden og våre ullvotter klamrer seg til hverandre. Joda vi har gjort det i 45 år og fortsetter med det. Det er liksom så trygt selv om vi har piggsko på. Det er helt stille i kveld, ingen biler, bare lyden av piggskoene som krafser seg fram på islagte veier høres. Far virker veldig fornøyd, men sier ikke så mye.
Nedenfor hjemmet vårt stopper vi opp og småprater litt om hvor lenge har vi bodd her egentlig, jeg teller på fingrene og vet det er 38 år nå i februar. Hvor er årene blitt av? Jeg vet ikke.
Snart er et nytt år i gang. Jeg er spent, men håper på gode dager, det er det vi vil ha i vår alder, trenger ikke så mye mer. Helse og velstand med fred og glede er nok.
Siste dagen før jul ble det sydd en liten veske til en vakker pike. Min gamle utslitte symaskin har virkelig levert. Nå står den og hviler seg på syrommet.
God natt og takk for i dag.