Vinter og mørketid.

I nesten en hel måned siden jul har jeg kreket meg ut av senga hver morgen. Jeg har lirket opp øynene , dog fått meg klærne og kjørt på jobb. Trett, uopplagt, sliten, trist og tom for energi, ja har nesten ikke ord som kan beskrive dagsformen godt nok. Vel hjemme har alt gått i sirup og sneglefart. Eneste som har fristet er sofaen. Og jeg har ligget der, sovet, sukket og vridd meg i avmakt dag etter dag akkurat likedan og ventet på bedre dager. Heldigvis har jeg greid å strikke litt innimellom, men det er absolutt det eneste av aktivitet.

 Og jeg vet...jeg vet... jeg skulle egentlig vært født bjørn og gått i hi på vinteren. Hvor herlig ville det vært å tumlet ut i vårsol og følt seg uthvilt og sulten. Ikke å forstå det sånn at jeg ikke er sulten, men sånn skikkelig sulten og kjent på hvor herlig det var å spise.

Nå blir det på en måte kjede spising og da er det nok av ufornuftige utskeielser fra bokser, poser og vakkert silkepapir.  

  Om to dager er februar her. Og jeg vil kjenne på og håpe på en ny start da.

Sola er høyere på himmelen og litt etter litt nærmer vi oss. Til enn så lenge... det er å stå oppreist som teller.

Jeg er endelig ferdig med genseren til vakre Celin.

Jeg strikket i str 2 år slik at den passer med en gang. Men ser den kunne vært større. Strikket på pinne 3 i Baby Merino fra Drops. Ble veldig tynn og lett og vil være superfin  til våren under en parkdress i barnehagen.

Dette er sokkene til Mia 3 år. Hun er fra Litauen og bor på Holm. Nille har hatt 50 % på alt garn og jeg nyttet sjangsen og hamstret litt.

Fra en tur (i bil) og herlig glimt av sol.

Her er Basse, han er Raymond og Maria sin. 

❤

I morgen er januar nest siste dag. Velkommen Februar, vi gleder oss.

Vi skriver 12 januar

og vi er igang med det nye året for fullt. Snart er alt juleglitter og stas borte, skjønt et fåtall drar den litt lenger og fremdeles blinker og blafrer det  i hagene hos noen. Vi har mildvær og litt nedbør, veiene er bare, men sideveiene er livsfarlige og vi som går tur har mildt sagt livet i nevene. Da jeg og Timba gikk tur ikveld var det farlig glatt og turen vår ble noe amputert denne gangen også. For alle nyttårsforsettene om de lange gåturene holder allerede på å gå i vasken. Så skylder vi på det glatte føret, eller regnet som faller på skrå og ikke å glemme den sure nordavinden vi kan ha. Nei sofaen er god på denne årstiden for mitt vedkommende dessverre. (motto: det kan bli likar i mårrå.)

Den nye symaskina mi står og venter på meg i all sin prakt. Ny, blank og ivrig etter å få meg i gang. Men ting tar tid.  Aller først skal vi bli venner og det kan ta masse masse timer og dager. Den gamle trofaste symaskina som har vært min beste venn gjennom år, står nesten å skammer seg ved siden av. Henner må jeg forsiktig fortelle at hun skal bli med til utlandet.... til nærmere bestemt Sverige. Der vil den bli helt fantastisk igjen.

 Ha en flott kveld.

Dagene som gikk.

Da er jula over for i år. Både herlig og vemodig som alltid. Vi fikk snø på julaften til glede for oss alle og den har bare vart og vart. Nå er vi på en måte innesnødd. Bare smale stier til uthus og vedskjul.   Men blir REGN i mårrå meldes det så vi klager ikke heller. Helgelandsvinter.

I fjord var lykkeboden på langt nær ferdig, men i år står den der i all sin prakt. Ferdig både inni og utenpå. Varmovnen står alltid på og det er lunt. Verdens beste koserom.

Takk til min fantastiske mann som gjorde en drøm til virkelighet.

Å juletreet vårt er så perfekt, i høyglanset plast og med tusenvis av nåler. Saga og Era pyntet det iår med hjelp fra Daniel.

Her er vi samlet til frokost i romjula.
I år var vi 9 stykker på julaften. Som seg hør og bør var det ribbe, surkål og akevit. Vi åpnet litt tidlig iår så jentene ikke ble altfor utslitte. Og jeg er så takknemmelig når jeg legger meg etter feiringen om kvelden. Takker for at jeg har så mange muligheter og kan nyte barn og barnebarn. Kan ikke ønske eller forlange mer.

I går ble alle nissene tatt ned og forvist til mørkloftet til neste år. To nykommere i år  og de var ikke røde, men hvite. Kan det være herr Frost? Stadig blir den norske nissen fortrengt hm.

Det ble tid til litt strikking i fridagene i jula. To luer bl.a . Modellene her er litt uraffinert og luene kom ikke til sin rett dessverre, men varme ble dem og fine med stor fuskepelsdusk i toppen.