tirsdag 28. april 2020

Tidlig morgen

Å bare sprette ut av senga klokka 7 på morgenen, titte ut av vinduet og se at det er knall blå himmel og en stooor sol må bare oppleves. Vi som har levd i snøslaps, regn, vind og gråvær i måndtesvis fortjener jammen dette nå. Jeg sitter ute  med kaffekoppen og hører på småfuglene som er i full gang med familieplanleggingen, av og til høres et hest "kra kra" fra ei kråke som også er på partnerjakt. Ellers er det veldig stille så tidlig på morgenen. Ute er det bare snaue 3 grader, men likevel, det er bare vidunderlig, vi går bedre tider i møte.
Og i disse Coronatider har det blitt mye Tv titting og jeg har strikket flittig hver kveld. Nå har Yvonne fått flere par sokker, og jeg har strikket en hel del som ligger klar i den store gaveeska. Det mangler ikke på garn her i huset for å si det sånn. Denne votteoppskritfa er selvkomponert og jeg ble veldig fornøyd med den.


I hønsegården er det egentlig litt stille etter en lang vinter, men nå kan høner og haner komme seg ut i frisk, dog kjølig vårluft. 

I hagen er det foreløpig også veldig stille, men det er et annet kapittel.

Ha en fin dag med eller uten (sol)

tirsdag 21. april 2020

Et lite vårtegn





Vi har fått en snev av vår på Helgeland, to dager har sola skint og gitt oss håp om bedre tider. Vi har syklet og gått turer som aldri før, det er som hele bygda er våknet til liv igjen og jeg liker det jeg ser. Nå meldes det regn i mårrå, men skitt au, vi lever lenge på disse soldagene vi fikk.

Nå som dagene er helt mine egne, har jeg kosa meg med symaskina igjen og begynt å sy dukkeklær. Hadde et nydelig blondestoff som passet perfekt til bluser. Rødt bommullstoff ble vester og jeg sydde truser og sokker i samme stil. Her er alle tre snuppene pyntet til maifest selv om det ikke blir 17. mai- tog i år.


Jeg, Tim, Saga og Era har vært på gamle stier på Holm i helga. Måtte ta en titt på huset etter mamma og pappa som vi overtok og se om alt var bra etter en lang vinter. Vart mest spent på om det hadde vært musinnvasjon i år, men heldigvis, ingen mus skitt å se. 

Jeg ble så glad når jeg fant bergblomster (bergsildre). Husker vi plukker store tuer med oss hjem og danderte på tallerkner og tefat. Det var absolutt første tegn på vår i min barndom.





Ha en flott aften og ikke glem å ta vare på hverandre.

mandag 13. april 2020

"Pilarguri"

I natt har det blåst veldig og vinden har ristet huset ordentlig i kastene. Men vi som bor her klamrer oss fast som vi alltid har gjort, ikke for det, noen ganger kunne vi godt tenkt oss å flytte herifra.  Når grønn vinter bare varer og varer hele året f.eks og sommerdagene kan telles på en hånd.
Uansett, vi har alt her likevel. Nå i Corona-tiden er vi lykkelige som ikke trenger måle 2 meters avstand, vi har "tusen metervis" å boltre oss på, det er natur i overflod. Og det er alltid balsam  å komme seg ut, selv om vind, regn og en blanding av vind og snø kan tvinge oss i kne.

Og det blir en liten tur i skog og mark nesten hver dag fordi vi trenger det, kjennes litt lettere og gladere etterpå.


Dagene går fort og om latskap sånn helt ærlig skal nevnes, så sitter jeg mest i ro resten av dagen. Foran pc eller Tv. Har aldri sett så mye Tv som  nå og så kan jeg strikke samtidig. Det er jo to ting på engang he he

Jeg fant et broderi av Pilarguri som jeg sydde i min ungdom. Nå ble det ikke i glass og ramme, men forside på en liten veske. I utgangspunktet skulle den bli mye større, men i løpet av klipping og sying ble det nesten som i sangen til Alf Prøysen.... den ble til en LITEN veske.. For selv om jeg og symaskina er på lag for tiden, var det nesten som den ikke ville sy så fint som jeg ba den om. Etter utallige omganger med sprettkniven og alle slags ukvemsord jeg aldri har tatt i min  munn før, ble den endelig ferdig og her er resultatet. Med glidelås og en liten hempe til å henge etter.




Nå er det slik at selv vann i et vinglass er godt når vi koser oss.  La oss feire alle dagene!























torsdag 9. april 2020

Skjærtorsdagsmorgen.

Jeg listet meg ned fra loftet allerede klokken 6 i dag. Ute har det snødd igjen og det er ganske grått. Ser ut som vinteren skal vare og vare,  som alt annet. Coronaviruset er her fortsatt og skremmer livet av oss. På tv meldes det at Norge skal åpne opp mer etter påske og jeg liker det ikke. Småungene skal i barnehagen og skole og jeg fortviler over at de minste skal i ilden. De som ikke helt skjønner og vet hva som skjer,  de som klemmer og deler alt fra snørr til leker??  Jeg synes det er rart og skremmende at politikerne tenker sånn, antar det er pengene som begynner å bli viktigere enn menneskeliv.😓
 Jeg begynner å lengte ubeskrivelig til det normale, til å møte venner og familie. Savner småjentene, nå er vi redd for å møtes så mye.


I ren optimisme forleden da sola skinte og det var litt vår ute, sydde jeg en vår/sommerduk.  Den ble til etter innfallsmetoden som er den beste for min del. Jeg kan virkelig fråtse i stoff og farger. Verst er at lageret av vatt begynner å merkes. Må helt til Namsos for å kjøpe det, og dit kan vi ikke kjøre nå.
Min variant av tulipan-duken. Er sydd på ubleket lerret fra Stoff og Stil.




La oss ikke glemme å leke i en rar hverdag.
Med dette herlige kortet ønsker jeg dere alle en fortsatt riktig flott påske.

søndag 5. april 2020

Påsken kan komme


Nå står påska for døren og jeg gleder meg, selvom det blir en ensom påske og ingen besøk. Håper på sol og at vi kan sitte ute og grille, men det er mye snø til å være april her dessverre.

Lykken er å ha et strikketøy en ikke trenger se så mye på. Det er en nødvendighet hvis du skal se tv samtidig. Jeg ønsker ofte å gjøre to ting samtidig og da er sokke-strikking helt perfekt. Her et to par til lille Celin og et par i gave-esken. Restegarn har jeg ganske mye av, men det er ikke nok til så mye annet enn små sokker eller votter. Er veldig heldig som har noen å strikke til. 



En veldig gammel "ufo"  er sydd ferdig. Den er sydd av møbel -velur og kjennes litt ut som semsket skinn. Veldig grei til mobil og lommebok når en skal ut en liten tripp. Ofte presses de i de små lommene på jakken.
Siste påskeharen er sydd og fylt opp med godis.
En tur ut . I mellom snøbygene skinner sola.
 Ønsker alle en superfin påske uansett hvor du befinner deg.  Ikke glem "bedre tider vil komme".

torsdag 2. april 2020

Når sofaen blir vond

Tenk at sofaen som ofte er din gode venn, oppleves som slem, utrivelig og rett og slett vemmelig. Min kjennes sånn nå, kort sagt vi er skikkelig uvenner. Den som var så myk og medgjørlig og jeg kunne ligge henslengt uten å tenke en tanke, bare bare nyte, se tv og sove faktisk. Nå står den svart og ser skulende på meg når jeg nærmer meg. Jeg vrir meg i alle stillinger, prøver å lirke en pute under hodet for å gjøre det komfortabelt uten at det hjelper. I disse rare dagene vi har, er sofaen blitt "overbrukt" og den er ordentlig lei av meg.
Sofaen er blitt min fiende, og jeg kjenner på en lags sorg. Håper det roer seg, og blir til "sofa min gode venn" igjen. Imellomtiden skal jeg gjøre andre ting, kan gå til naboen...

Hvis du går på besøk til min nabo, vil du kunne se og oppleve en annen verden når det gjelder et hjem.
Yvonnes hus. Her råder en stillhet og ro en skal lete lenge etter. Jeg går rundt og ser meg rundt og minner strømmer på.

Her er de gamle tingene tatt vare på og gjenskapt til noe brukbart. Gamle vinduer er blitt til skap og hyller. Og gamle margarin-kasser blir til vakre hyller med nostalgi i. Bestemors gamle kaffekvern står from og frekk på øverste hylle...
Med hønsenetting blir en ramme til noe spennende som henges på veggen

Disse små kistene er dekket med blondeserviett og decopace lim og ser helt "kjøpes ferdige" ut.

Her er fatene fra 60 tallet med Fader Vår og Engler sirlig hengt opp. Baby skoene står på hylle og blir vakre i sin enkelhet blant alt annet små pynt.

Til og med pappas gamle høvel med sine hakk og sår pryder veggen ilag med bilder og skilt. Og jeg gledes med å kunne gå her og minnes.

Sier til Yvonne," det er deler av mitt liv også du pynter med "og jeg elsker det.

En gammel sofa fra Ikea er trukket om i turkis møbelstoff.
 I kroken står en stav etter pappa som han laget selv.




Og når alle elementer fra fortid, nåtid og fremtid blandes sammen til et hjem, gleder det meg å få komme inn og kjenne på en fattig lykke som ikke kan kjøpes for penger.

I vårt samfunn er det snart mangel på omtanke og ivareta alt det vi allerede har. Jeg elsker å male om, pusse opp og gi såkalt søppel og skrammel nytt liv.





Så holder vi oss fortsatt hjemme og venter på bedre og sikre dager.





Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pe...