onsdag 25. september 2019

Å våkne ennå mens det er skymt ute og bare stå opp uten plikter er en velsignelse. Jeg smiler hele tiden for meg selv når jeg tenker på at jeg er fri. Jeg kan absolutt bruke dagene etter egen bestemmelse. Etterhvert som dagen og lyser sklir frem ser jeg alle bilene som iler til byen med alle som skal på jobb, og atter smiler jeg for meg selv.
Og etter feriedager på Kreta, begynner jeg å falle på plass for å si det sånn. Ferieklærne er vasket og pakket pent ned til neste år. Kofferten er satt på loftet og brunfargen forsvinner litt etter litt for hver dag. Ute er det 3 gr på morgenen men sola er i ferd med å stå opp så det lover godt tross alt. I går ble utemøblene båret i hus, jeg skal tømme alle krukkene idag
Frøene jeg sådde kom aldri lenger enn til ca 10 cm. Regn og dårlig drenering gjorde sitt til at de led drukningsdøden alle som en. 

Det som var veldig trist egentlig var potene vi satte i gamle plastbøtter. Hadde stor forventning, men den lille hetebølgen vi hadde i juli, ble for varm og potetgresset visnet uten en lyd. Tilfeldig så jeg det og flytting i skygge var for sent. Så ble det potetopptaking i begynnelsen på august. Det ble en halv bøtte med såkalt "delikatesse" potet.

Som bildet viser har jeg vært på syrommet en liten svingom. Fikk et lilla skjørt av ei venninde og dette ble resultatet. Stor og romslig for det meste en dame trenger.


Sola skinner nå fra skyfri himmel, dette ser ut til å bli en fin høstdag.



























































































Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pe...