torsdag 27. august 2020

En lykkelig ku.

 

Jeg ser som sagt mange rare folk og dyr på mine sykkelturer i nærmiljøet.  Noen ser glade ut der de vandrer i grønne enger bokstavelig talt og her ser dere en av dem.
 Kunne vel ikke se mer glad og tilfreds ut enn denne her,  selv om hun er trykket på stoff....Og bli til noe nyttig er slett ikke dumt. Supergod grytelapp. Legges i den store gave esken under bordet tenker jeg.


Etter lange stunder uten noe rydding i sysakerne, kan en endelig senke skuldrene. Hylla med alle "stoffene som kan komme til nytte" er til slutt blitt ryddet. Det ble en stor sekk til Fretex. Jeg var litt hard mot meg selv og ristet meg skikkelig. Jeg ble klar over at skulle jeg sy opp alt stoffet, måtte jeg håpe på å bli trollgammel. Nå håper jeg noen andre finner et nyttig stoff i sekken.


Vi skriver 27 august på himmelen. I mange år har vi vært enten i Kroatia eller Hellas på denne tiden av året. Sommeren ble forlenget veldig med 2-3 uker i sol og varme.
 Kjennes som det kan bli et savn i år.
I kveld har vi bare 9 grader og jeg fryser. Men bedre tider skal komme. Og vi må ikke glemme at vi har så mye annet å være takknemmelig for her i Norge.

lørdag 22. august 2020

Marimekko

Temperaturen visste 20 grader da jeg sto opp kl 7 idag. Jeg går ut på terrassen  med kaffe koppen. Så tidlig er det helt stille, bare vinden som rusker i trærne. Det er så herlig å kunne kjenne at sommeren ikke helt har sluppet taket ennå.  Nå ser jeg at ute blomstrene er gått over i en annen fase, det kommer ikke så mange nye lenger på Sylfinan som før. 

Jeg løp litt rundt på fjæra sammen med Timba seint igårkveld.  Han uten bånd , lykkelig i firspang i saltvatn og fjæresand. Jeg ser bare den fine himmelen i nord, selv om det ikke er solnedgang. Er det dette vi kaller skumringstimen er det en fin time. Klokka er over ti og det mørkner mer og mer.



I dag er det litt sy tid før dagen starter. Jeg hadde nydelig Marimekka stoff som jeg egentlig har spart litt på. Men jeg må jo bruke det en gang. Altså klippet jeg i vei, det begynte med at saksa var veldig uskarp(visste jo det self) og jeg angret dypt. Jeg måtte skjære... og som ikke det var nok, så begynte symaskina å oppføre seg og gjorde rare hopp og var ikke samarbeidsvillig i hele tatt. Joda jeg viste den at jeg er sjefen og ga meg ikke så lett. Etter utallige runder med sprettkniven, ble det en kurv og disse to mynt-pungene. Sitter igjen med erfaringer, om å spare på stoff😁, og å kjøpe ny saks.


 Ha en sylkvass dag, sydamer og alle andre damer.

onsdag 19. august 2020

Når gamle damer blir som 15 åringer

Så dette artige skiltet på en av mine skogsturer forleden. Veldig artig, kjenner på at skiltet er litt oppmuntrende og.  Vi vil vel alle at hele verden skal være på bedringens vei etter lang tid med korona-virus. 


I går var jeg å møtte gamle venner fra skoledagene i Bindal. Vi bodde på internat på Terråk i ukedagene og vi ble en veldig sammensveiset gjeng.
Da var det skole på lørdager også, derfor var helga veldig kort og vi rakk nesten bare hjem for å snu. Vi reiste både med buss og båt for å komme hjem. Husker mamma alltid hadde noe godt til middag når vi kom og nesten alltid dessert etterpå. Ofte var det litt lekser vi måtte gjøre også, så timene gikk så altfor fort. Men sånn var det for alle og vi klaget sjelden.

 Alltid artig å treffes. Tenker litt på at nå er vi alle "gammelkjærringer". Men når vi treffes er vi bare 15 år igjen he he

På hjemveier måtte jeg stoppe og ta noen bilder. Naturen viser seg igjen fra sin beste side, men kveldene er kjølig og og ulljakken må på dessverre. Vi som kjører langs kystriksveien hver dag, ser ikke alltid hvor vakkert det er her. 




 

Og jeg gjør det igjen, står opp tidlig og koser meg noen timer ved symaskina. Jeg har veldig mange prosjekt på gang og det er bare å komme i gang. Nå som sommeren er på hell, og dagene blir kortere, er det greit å ha symaskin-vennen i kjelleren. 

Ta vare på hverandre. 



søndag 16. august 2020

I stille timer


I stille timer mens alle sover er det aller best å sitte ved symaskina. Da er det ingenting som kan forstyrre og fantasier kan løpe løpsk også i en reste kurv.  Jeg hadde en gammel duk, kjøpt på loppemarked.  Jeg klippet ut motivet og sydde et par grytelapper. Kanskje passer disse i et hus ved sjøen, hva vet jeg. he he.





Jeg er av og til inne på Pinterest. Der finner en det meste. Denne sømteknikken fant jeg der, ypperlig til å bruke opp rester. Nå er reste kassa mi veldig overfylt til tider, og jeg elsker å nytte restene til noe produktivt. Alldeles enkle, men søte grytelapper, sydd i en fei. Jeg kantet med svart skråbånd, det ble også fint som en ramme rundt. 



Her i blå toner. Disse er også fine til å ha under varme fat og boller på middagsbordet. Trolig blir det en liten masseproduksjon etter hvert.

I morgen er skoleferien over og alle barna skal ut i samfunnet igjen. Husk på de små og vær forsiktig etter veiene. For mange barn er det første skoledag og forventningene er store. Vær med å gi alle en flott start etter sommerferien. 


Myllarguten

For mange år siden broderte jeg disse to små bildene av Myllarguten og Pilarguri.  Ingenting er vel mer norsk enn gutt og jente i bunad. Jeg tror jeg hadde disse i ramme en eller annen gang i livet, men så ble de lagt vekk. Nå kommer dem til nytt liv som forside på to små mapper. Piparguri er sydd tidligere iår.

Myllarguten og Pillarguri
På mine mange sykkelturer møter jeg alle slags mennesker og dyr. Hun her lot seg ikke merke av min tilstedeværelse. Alle stiene og små veiene jeg sykler, er ganske øde og jeg elsker det. 

I år har bringebær og kirsebærbuskene virkelig vist seg fra sin beste side. Jeg har syltet 4 liter bringebær og  satt bort til vinteren. Da smaker det aller best. Et stort 2 liters glass er fullt opp med kirsebær, sukker og 60 %  som blir nydelig kirsebærlikør til jul forhåpentligvis.
 Nå som vi ikke kan reise til Sverige blir det å håpe på en fin tyttebærhøst i Norge.
Vi som venter på noe godt venter ikke forgjeves heter det.

søndag 9. august 2020

En fuggel i hånden....


Når Sømnalandet bader i sommersol og luften er lun og varm, er det luksus å bo her. Jeg tar sykkelen en fredagsmorgen og tråkker i vei. Veien langs sjøen er en skogsbilvei/privat og ganske skjermet og er du ikke kjent her, aner du ikke hva du går glipp av.  Her er det nydelig natur i all sin enkelhet. Humpete vei og masse huller, men jeg styrer unna så godt jeg kan.
Jeg hører bare susen av dekkene i sanden og triller av gårde. Langt om lenge havner jeg i Haugvika, store, grønne sletter og en fantastisk stillhet. Jeg stopper opp og lytter, Nei ingenting høres her.

Sånne kvelder har vi nå som høsten nærmer seg. Vakkert når sola går bakom, men merker at kveldene er blitt mørkere. 

.
Jeg sydde en julegave tror jeg, hadde så vakkert stoff fra resteboksen og en fugl i hånden er bedre enn ti på taket. I går kom regnet fort og brutalt som styrtregn og ettermiddagen ble tilbragt på syrommet. 
Herlig å komme igang igjen.
 En fugl ble klippet ut av et gardinstoff og vips sier jeg igjen. Det ble en liten mappe/veske som kan brukes til hva som helst egentlig.





Nyt sommerkvelden alle dokker der ute og det gledes over at vi har så flott natur å ferdes i ikke minst i disse koronatider. Ta vare på hverandre.

onsdag 5. august 2020

Hei der ute.

I går hadde vi pøsregn hele dagen og jeg krøp ned på sy rommet noen timer. Da er det godt å ha en god venn som venter på deg. Riktignok kan det hende vi to er skikkelige uvenner også og jeg sier masse ting jeg ikke mener, særlig når min venn snurper tråden, knekker nåler og syr sine egne veier. Men oftest er vi enige vi to. Det ble til en liten veske i grønne toner. I skuffen hadde jeg et stryk- på merke og jeg syntes det passet så godt som pynt. Mønster har jeg veldig sjelden, alt blir til ettersom det passer seg. 


Kjærringa mot strømmen strikker og syr når det passer henne, og jeg er ikke et unntak. Mobilvottene ble strikket i vår, men nå først ble trådene festet. Blir nok en julegave så den legges i den store kassen under sybordet.
Til sist ble kopptuen ferdig også. 
Disse strikkes i bomullsgarn og er supre til oppvaskklut. 

I dag har sola skint fra skyfri himmel og jeg nyter disse sensommerdagene. Lufta er veldig fuktig etter alt regnet i går, men å sitte i solveggen med kaffe og kryssord gir enorm glede når dagen er sånn. Heldigvis, bi er bare i begynnelsen av august.

Ha en solrik aften.

tirsdag 4. august 2020

Leka

 I år hadde jeg ikke mange reisemål egentlig, men planla tur til Vega og Leka hvertfall. Bor jo like ved og det ville bli en flott dagstur. På Vega har jeg aldri vært, men besøkte Leka da jeg var 10-12 år i lag med foreldene mine. Vi har familie der, mamma en tante og onkel. Jeg husker pappa kjørte i sin røde Vauxhall med mamma og søstra mi i forsete og jeg, tante og onkel pluss et søskenbarn i baksete. Turen gikk på humpete grusveier. I neste bil kom bestefar, bestemor, onkel, tante og nok et søskenbarn. Vi skulle på familietur til tante Maggi. Hun ble nok ganske forskremt da vi ankom, hele 12 stykker med stort og smått. Husker gamle tante måtte ut på bygda å låne brød og pålegg for noen niste hadde vi ikke med. Artig minne og jeg må le litt av det.Vi ungene spiste bær i hagen for å døyve den verste sulten.
Denne gangen skulle vi egentlig ikke besøke noen,  men bare ta en rundtur. Leka er noe utenom det vanlige, på vestsiden av øye er naturen helt unik. Kan nesten tro vi er i et annet land.
Historien om Svanhild på 3 år som ble tatt av ørna på 30 tallet fortelles fortsatt. Svanhild var ute og lekte en søndag etter at det hadde vært barndåp på broren hennes. Lite visste folk hvor dramatisk dagen skule bli. Svanhild forsvant sporløst og det ble igangsatt stor leteaksjon etter henne. Da hun etter 7 timer ble funnet på en berghylle i fjellet, skjønte alle det var ørna som hadde tatt  henne. Ingen tre-åring kunne klart å gått opp dit på den stupbratte fjellsiden.
Heldigvis endte det godt.
Det er skrevet bok om Svanhild og laget et skuespill.
I dag er det satt opp kikkert og merke i fjellsiden hvor Svanhild ble funnet.











Som en fin avsluttning på dagen ble det et besøk til en tremenning av meg, vi hadde aldri truffet hverandre,  men fant tonen med engang. Jeg vil absolutt anbefale en tur til Leka, riktignok må man ta ferje over, men Leka er en nydelig øy og har en helt utrolig fjellformasjon i rød farge. Nesten som å være i Great Canyon i Amerika.

Ha en ørnefri aften.

Vi som står opp med sola.

I dag sto jeg opp litt før sola. Den kom over åskammen noen minutter senere. Dagen i dag blir nok fin. Graderstokken viser imidlertidig bare...