Påskeharene er sydd

Dagene kommer og går ganske så fort, ihverfall gårsdagen da vi stilte klokka en time fram. I morgentimene i dag skinner sola innimellom svarte skyer i vest som bringer mer snø innover Sømna landet dessverre. Men været kan vi ikke stanse verken med mur eller molo.

Verden er på kanten av katastrofe og jeg sitter på syrommet å syr påskeharer. Ganske vilt egentlig, men vi vet ikke bedre enn å holde oss ganske så isolert. Men vi får se en annen verden etter dette og jeg er veldig spent.
Forhåpentlig vil den bringe nye verdier inn i hverdagen og ikke minst lære alle å kunne sette pris på. For det tror jeg mange har glemt.

Påskeharene er til 5 søte jenter i størrelsen 8 til 16 år. Fant mønster på Pinterest i fjord men tror ikke det ble sydd flere enn en prøve hare.... Jeg forstørret mønsteret litt og lagde ørene mye lengre for å få til en lettere og penere knute. Nå skal jeg fylle disse med litt påskegotteri, for alle trenger en oppmuntring i de her uvirkelige dagene og ukene vi har.

Jeg er ikke flink å tegne hare-ansikt heller, men lagde et utkast på papir og tegnet det på stoff med en fargefast tekstiltusj. La en liten vatt bit under ansiktet før jeg sydde det fast med tett sikksakksøm.


Til alle dere der ute, pass godt på hverandre og ikke minst på dere selv. Bedre tider vil komme'
Beste ønsker fra et "sytroll".

Ventemodus

Her på Helgeland varer og varer styggværet med regn, vind og idag snøbyger. Som ikke det er nok viser værmeldingen at dette skal vare en stund. Synes vi har hatt nesten sammenhengende dritt vær siden jul. Men på min lange tur på fjæra igår hørte jeg tjelden og det vitner om at våren vil komme også i år.

Og jeg kjenner jeg venter,.Nå som verden er snudd på hode, vil vi alle vente på nyhetene om at ting holder på å falle på plass igjen. Det er bare det vi ønsker nå. Alt annet blir uvesentlig. Jeg gleder meg til å kunne besøke venner og familie igjen og gi klemmer og få klemmer.

Men symaskina mi har innsett at det er kjedelig å være uvenn med meg og oppfører seg eksemplarisk om dagen. Jeg fikk sydd disse stjernebrikkene som har ligget på vent en stund. Det er et veldig artig mønster og en kan lage veldig mange ulike varianter.

På en lang tur ut i skogen forleden, traff jeg på disse flotte villsauene. 

Og i en stille stund en morgen, ble denne sydd og lagt bort i den store esken. En liten jente som elsker hester skal få den i gave når vi treffes.  Aldri så gale at det ikke er godt for noe.... masse tid til å gjøre ferdig sysaker jeg har latt ligge på vent. I kveld stiller vi klokka fram en time og vi her nord har nesten ingen mørke kvelder lenger.

Ha en lys aften

En ny rar dag

På denne rare rare morgenen laver snøen ned som ingenting har hendt. Verden er i krise, men været på Helgeland står "hain av". Etter en heller grønn etterjulsvinter kom snøen og vinteren i mars. Nå har vi ikke bruk for den i hele tatt. Det vi trenger nå er håp om vår og vanlige dager igjen. 

Det verste er også at jeg og symaskina mi ikke er bestevenner lenger. Den oppfører seg ganske så arrogant og utrivelig. Men med list og lempe har jeg fått sydd litt. En liten løper med tulipaner og minimappe for å ha lipsyl og småting i. Alltid greit å ha i håndveska som ofte er et umedgjørlig tilfelle med alt flytende omkring. 

Men Timba oppfører seg som bestevenn og blir med ut. Ikke så lange turer riktignok, men herlig uansett. Vi går turer i skog og mark når været tillater det. Og vi har heldigvis turområder i massevis. 

"But better days will come"

Ha en flott coronafri dag.

Ramme alvor

Vi som prøver å være flinke og rette oss etter det som blir sagt på nyhetene om Coronavirus er glad vi har et stofflager uten sidestykke og ikke å glemme garnnøstene i bøtter og spann bokstavelig talt. Da nikker vi til hverandre og sier,"der kan du se, det var ikke dumt å være stoffgal", eller at garnnøstene formerte seg kraftig he he. Joda, jeg er en av dem. Det hender jeg tenker (ikke ofte) litt for meg selv på syrommet..."tro hvor mye jeg klarer bruke av alt dette".

Men nå i denne coronatiden er symaskina nesten den eneste vennen jeg har utenom familien selvfølgelig.  Hver gang jeg kommer ned på syrommet står den og nesten roper på meg, jeg smiler og setter meg inntil sybordet.

Det hender jeg får stoff og annet fra kjente som vet at jeg syr og det synes jeg er veldig hyggelig. En stor kaffeduk ble til en stor pose til handarbeid o.l og en toalettmappe. Enda er halve duken igjen, men den blir lagt bort på vent foreløpig. 

En dame ringte og bestilte dukkeklær og her er et av settene jeg sydde. Jeg liker å sy disse små plaggene og det er nesten som  jeg blir småjente igjen. Mamma mi sydde de fineste dukkeklær til dokka mi da jeg var lita. Bare så trist at ingenting finnes lenger.

Jeg samlet noen runde steiner i sommer for å male på. Men som mye annet er de blitt liggende i en boks på sy rommet. I går fant jeg steinmalinga og prøvde meg på denne og den får stå som en hilsen til dere alle ikveld. Ha en stein fri aften.

I sitt lune rede....

Det hender det kjennes best å bare krype sammen i sitt lune rede. Jeg har en sånn dag i dag. Nyhetene slår i mot meg med bare elendighet over hele verden og vi står i fare for å få det inn på kjøkkenbenken bokstavelig talt. Leser om folk som er i Korona-karantene på grunn av utenlandsreise, men som likevel sprader rundt på butikk og offentlige steder som ingenting har skjedd. Da blir jeg overgitt og sint. I min familie er det mange med immunsvikt. Med astma og noen som går på cellegift pga av reumatisme, pluss at noen har ME. Jeg føler meg ganske overgitt egentlig. Forstår at det ikke nytter så veldig samme hva en gjør når noen er helt likegyldige med hensyn til smittefaren.

Så var dagens utblåsning gjort.

Her ser vi hva et buksebein og en lomme fra en utbrukt jeans kan bli... Ja det ble en gammel duk også med i farten (som for) Det er artig når gamle klær kan gjenbrukes. Denne posen er ypperlig til hårlakkboksen pga av størrelsen og hårbørsten og så kan en ha hårklypene i den lille lommen, VIPS sier jeg. Skal sette i trykknapper som lukning så kan den brukes som toalettmappe også.

Legg til bildetekst

Ble en pose til eller kurv. Også denne kan brukes til oppbevaring av småting på badet eller kjøkkenet for den del.

Men rosinen i pølsa denne uka er genseren jeg har strikket. Ble veldig fornøyd med den. Oppskrift fra Sandnes og mønsteret heter Zoom.

Jeg som elsker knallfarger i alle varianter, falt pladask for denne. Denne er i størrelse 6 år og ikke spesielt stor i størrelsen synes jeg. Nå skal det strikkes en i størrelse 8 år og som skal legges i gavekurven til senere anledning.💜🌸

Ønsker alle en fargerik dag med eller uten....

Seilbåt midt på vinteren.

Det er noe i luften når en begynner å sy seilbåter i mars. Disse ble til en tidlig morgen med nysnø og svak vintersol utenfor veggen. Men det er en super enkel grytelapp å sy og den fungerer perfekt til det den skal brukes til.
Jeg har alltid små prosjekt enten i hode eller på syrommet. Noen kommer ut i livet og andre forsvinner liksom uten en lyd. Denne typen grytelapp fant jeg på Pinterest. Det er sånn at går en tom for ideer, er det lurt å titte innom denne supre siden med millioner av tips og fremgangsmåter. Jeg blir liksom aldri lei og kan prøve mange ideer om ikke annet så i hodet, he he.

Og ikke å forglemme alle oppskrifter og gratismønstre når det gjelder garn og strikking. Ikke akkurat at jeg trenger det når jeg strikker sokker for de blir til etter innfallsmetoden som vanlig. Og det er greit å få brukt opp alt restegarnet til noe fornuftig. 

Det er kvinnedagen i dag og her sitter jeg uten en eneste fane eller kamprop for den del. Kan det tenkes at rødstrømpen og kvinne forkjemperen er litt lei eller har jeg/vi det for godt?. Jeg er nok kommet i den alderen at jeg er glad for alt som er greit og som fungerer. Jeg kjenner jeg har ikke så mye å kjempe for , men heller masse å være takknemmelig for.  Jeg bøyer meg heller litt ydmykt når dagen er over. En skal ikke tro eller ta alt så selvfølgelig. Livet snur ofte raskt og vi kan aldri forsikre oss 100 prosent.

Ha en rød aften.