I disse Corona-tider.

Jeg var innom på syrommet i et helt annet ærend i dag. Skulle stryke en skjorte. Men mer skulle det ikke til, før jeg var i gang med symaskina. Ble ikke mange fridager på den. 

 På nett har jeg sett mange har sydd mapper til engangsmaskene og syntes det var en flott ide. Ofte pakker jeg engangsmasken i en brødpose og fyker på dør. Nå tenker jeg det blir mer stil over saken.

Tok et slags mål av engangsmasken og klippet bare ut i stoff, vatt og for etter det. Fant ut at glidelås midt på ville fungere fjell. Enkelt å ta ut av mappen da jeg  brettet strikkene sånn at det var like under glidelåsen. Hadde glidelås holdere også som jeg fikk brukt. Ble veldig fornøyd med meg selv faktisk, og et klapp på skulderen i dag.

I Samme slengen ble det sydd en ny stoff-maske også. Var liksom i en strøm av corona produkter i dag👩. Jeg har mønster fra stoff og stil og det er ikke så verst. Ble veldig bra, til og med som ferdig. Tre lag stoffer, men om det er nok vet en jo ikke helt sikkert. Neste gang jeg er ute i verden blir denne brukt.

.

Ha en flott lørdagskveld, med eller uten maske.
 

Nye dager og nye muligheter.

Nye dager å forsyne seg av. Vakre solstreif om ettermiddagen, og jeg må ut å kjenne litt på formen etter flere dager med hoste og forkjølelse. Den fantastiske gamle Focusen min stiller opp og bringer meg fortsatt dit jeg ønsker. Jeg tar på piggskoene, det er glatt og usikkert for gamle damer. Jeg kjører bare et par km så er jeg ute i Guds frie natur. Iskald vind jovisst, men det er likevel herlig, å bruke kroppen og kjenne at den fungerer også i 2022, bør jeg være takknemelig? Og jeg er det💓

Nede ved sjøkanten er det ikke så mye is og jeg føler meg litt tryggere. Jeg tar bilder av sol og lys, himmel og hav. Skjønt januar er en litt stille og kjedelig måned, må vi igjennom den også for å nå lysere tider.

På håndarbeidsfronten står det stille, strikker litt sokker, det er alt. Syrommet har ferie. Men jeg lover å komme sterkere tilbake he he,

 

Jul 2021

Når jula ringtes inn i år , kjente jeg på en begynnende forkjølelse, og en følelse av at jula ville bli litt  annen ledes i år.... og den ble det.😆😆

Snørr og tårer har hatt sitt inntog og nysing og en forferdelig klåe i nesa gjør at det flommer over fra øyne og nesebor. Og det skal ikke glemmes at det er en spennende tid nå som alle typer virus florerer.  Lurer på Covid 19, men testen var negativ. Joda har tatt to tester og begge var negativ. Så da er det bare å huske på at det er et vanlig forkjøleses virus også i verden.

Heldigvis klarte vi oss gjennom julaften, (vi er mannen i livet mitt og jeg). Heldige oss hadde alle barn, fosterbarn og barnebarn her i år også. Juletreet var nesten vekke av alle pakkene fra store og små, slekt og venner.  Juleaften begynte  slik som den alltid skal. Ribbe i ovnen og potet på kok. Duft av jul og lykke. Min ribbe ble forresten skrytt helt opp til himmelhvelet i år, sååå perfekt, så sprø svor som ingen hadde smakt i sitt liv før.

Gjestene kommer en etter en. Først inn er Saga i nyinnkjøpt suitdress med glitter.  Saga er 12 år, vakker, helslank og en gaselle (mine ord). Ingen er så lykkelig som Saga i julen og hun jubler med hele kroppen. "God jul" bestemor hoier hun. >Jeg får en bamseklem og jeg kjenner julen kan begynne. Saga er hjertevarm, inkluderende og evig snill. Hun kan alt om verdensrommet som ikke jeg vet, hun leser faktabøker om dyr og om mye jeg ikke aner en prosent om. På et blunk er pakken fra henne lagt under treet.

Bak henne kommer Era, 10 år og i ført nydelig i rødrutet skjortekjole. Era er "modellvakker" med mørkt blondt hår og et nydelig vesen. Era er den som leker enda og jeg tviholder på det .Hun er veeeldddig spent på julepresangene og sier hun nesten ikke kan vente. Jeg holder henne i bamseklemmen lenge  og hvisker at det ikke er så lenge igjen til pakkeåpningen nå. 

Jentenes pappa Tim er iført dress og hvitskjorte og kommer smilende bak jentene. Velkommen, sier jeg og klemmer han også. Tim er mellomste mann i flokken og kan alt vi andre ikke kan . (og er høyt elsket)

Som nestemann er Raymond, han er høy, rar og en nydelig herremann,  også han i fin klær . Min sønn nr 2 og han har de lengste rastaflettene her i mange mils omkrets. Han er barbert på sidene og ser ikke ut som en vanlig innbygger på vårt lille sted egentlig.  Men Raymond er den som holder moralsk og fornuftig orden på oss alle i familien, he he. Han er en smule konservativ og litt stolt av det. Han kan alt om film og musikk, alt om "black metall" og dens historie. Joda Raymond kan alt om det meste han, 

Daniel  kommer også samtidig og han er er min fostersønn. Han kommer inn, litt smilende, litt spørrende og jeg klemmer han lenge. Han kom til oss som 12 åring. Han er høy, blond og vakker.  Daniel har mye grums i "ryggsekken sin" og ikke bare lykkelige minner om jula dessverre. Han er høflig, snill og "min sønn" nr 3.

Fra før er mitt første barnebarn Myrla kommet, 18 år sist sommer. Hun er nydelig og har ny kjolen på og hun  tar rommet på en måte. Lille Nynna som er blitt voksen dame. Myrla er vakker, snill og "litt for voksen av og til. Fornuftig og forståelsesfull, omsorgsfull og hjelpsom. Jo kunne sagt så mye mer, men..Mamman henne Yvonne kommer inn, etterfulgt av Timba som logrer heftig med halen og skjønner noe bra er på gang. Mamma Yvonne har sin naturlige skjønnhet fra barn av hun. Vakker, rakrygget og jeg klemmer henne lenge. Hun er mitt alt og høyt elsket. 

Bak meg står mannen min, min klippe og livsledsager. Han som har båret meg på gullstol gjennom livet. Alltid tilstede, han som vi alle elsker. Han som rydder opp ikke minst når  den offentlige verden som stat og kommune ikke forstår oss og for den del, vi ikke skjønner dem heller. 

Joda julen min ble likevel vellykket. Den ble litt surklete og smakløs, men herregud, jeg kan smake så mye jeg vil når forkjølelsen er over og smaksløkene er intakte igjen. 

God jul alle venner, håper deres jul ble like vellykket som min, selv om verden er i utakt og har ustabil hjerterytme. Dette står vi sammen gjennom. 

Kvelden før kvelden før kvelden.

Så ble det ei julegave til. Juleløper sydd i all hast. Har en del julestoff som er samlet over mange år og det er greit å bli kvitt noen og kunne kjøpe nye. Etter jul er det ofte litt salg og da er det greit å hamstre litt.

Jeg har solgt nesten alle dukkeklærne som jeg sydde ferdig til jul. Håper det er noen dokkemammaer som blir glade og liker å kle opp babydukkene sine. Å sy dukkeklær er absolutt et koselig arbeid. Skal ikke rare stoffstykket til og det er bare fantasien som setter grenser.

Sytrollets Fattighus har solgt mer enn jeg kunne drømme om. Det er bare så artig. Å komme på syrommet etter jul og begynne på nytt med nye syprosjekter, gleder jeg meg til.

Ellers er juletreet kommet på plass. Nissene kommet fra loftet og dukene delvis ferdig strøket og lagt på. Det er ikke kommet snø, men det ser lovende ut på værmeldingen. Vi trenger ikke mere enn et lite melisdryss. 

 Til alle dere som lurer på om det blir jul i år, jo det blir det.

Ta vare på hverandre der ute.💓💓💓💓😷.

Sytrollets Fattighus.

For noen år siden bestemte jeg meg for å slutte å røyke. Sigarettpakken ble lagt på hylla bokstavelig talt. Lenge lå den der før jeg kastet den. Sånn er det å slutte, men jeg lærte fort hvor enkelt det var. Hemmeligheten er bare å ikke ta en eneste sigarett mer, da er du plutselig røykfri.

Men nok om det, det ble laget sparekonto for alle pengene jeg sparte. Sommeren etterpå kunne premien begynne å ta form.  >>Sånn ble Fattighuse til.

Det ble bygget av nytt materiale, men vinduer og dører ble hentet fra gamle hus omkring og derav ble det hete fattighuse. Men jeg elsker det og kjenner på følelsen av glede når jeg går åpner døren. 

Denne desember måneden har jeg flyttet overskuddet av det jeg har sydd og som ikke ble solgt på julemessa inn dit. Heldige meg har fått solgt veldig mye og gir ny energi til å fortsette med hobbyen min.

Tror disse gryteklutene blir de siste før jul.

Denne er ment som julegave, sydd i går kveld med CC Cowboys på øret.

I dag er suksesestertene bakt ferdig, ellers er alt i sukker og mel enda.

 

I vest er himmelen rød om kveldene, vi har verdens vakreste havgap og himmel  for å si det på den måten.

God advent til dere alle.

Gullskinn over sjø og land.

Dagene er kalde og vakre på Sømna, nydelige solnedganger og et gullskimmel fra sola som farger landskapet. Vi luller oss i ullvotter og sjal, den litt trange vinterjakken fra i fjor er også god å ha. Har en liten mistanke om at det er juleværet vi har fått, et par uker for tidlig riktignok. Juleværet her på kysten kan være veldig uforutsigbart. På grunn av covid 19 og omrikron er ferieturen til <Grand Kanaria henlagt også, visst er jeg skuffet, men fornuften må seire i disse skumle tider. Vi skulle være en hel måned denne gangen var meningen, men akk. 

I fattighuset er det varmt og godt. Alle dukkeklærne er lagt fram i påvente av noen som vil kjøpe i julegave til ei dukkemamma.

 

Disse lange gryteklutene er siste skuddet foreløpig. Er så mye annet som skal gjøres før jul at symaskina får hvilt seg litt innimellom øktene. 

Røde også sydd i går, litt jul må det være rett før jul.

Krinelefsa er ferdig til jul. Krininga er det Saga som har gjort, Ikke helt sånn fagmessig, men det er så artig at barnebarna vil være med.

Saurulla er også sydd og ligger å vipper i saltlaken på boden. Den skal kokes lillejulaftenen som vanlig.

Jeg skal bake litt neste uke, trenger ikke så mye, men tradisjoner er viktig å holde. Da vi var ungene var småkakene en del av det søte og gode vi gledde oss til. Tror den tradisjonen dør ut med vår generasjon dessverre.

I gårkveld da jeg skulle gå til sengs hørte jeg en lett banking fra loftet. En litt hes stemme pep bak loftlemmen og spurte om å få komme ned snart. Men der er jeg streng altså, nissene får værsågod vente til tiden kommer, en god advent til dere alle.

Piggene ute

Jeg går langtur med Basse, han lykkelig i bånd, jeg lykkelig med piggskoene på. Vinteren er kommet over Sømnalandet og vi fryser. Når det knaser ordentlig under sålene vet vi det er kaldt, ja sånn ca 8 grader blå. Men på kysten her nær sjøen kjennes det bitende i kjaker og nesetipper. I vest gløtter månen fram, riktignok bare en skalk. På veiene farer bilene forbi i rasende fart, mens vi går vel i sånn ca 3km i timen kanskje. Basse har vært her et par dager og skal snart hjem så det gjelder å nytte gleden av en følgesvenn i kveldsmørket. Basse piler hit og dit og "leser" nyheter i hver en gresstust på veikanten.

Bildet av Basse er fra i sommer.

Nå som mørketida og kulde og isvind florerer i livet mitt, er det ekstra godt å ha noen å holde rundt eller som holder rundt meg.

 Av og til kjenner jeg å bli så lita og nesten hjelpeløs i denne tiden vi lever i nå. Alt er lagt på vent på en måte. Men nå er det sånn at tiden som før var lett speed, nå er på full speed for pensjonistene dessverre, Det liker vi ikke når vi bare må vente med å gjøre alt det morosomme vi gledet oss til, men som corona setter en stopper for.

Nå på 1.søndag i advent er jeg i gang med å ordne i Fattighuse . Alt jeg har sydd som ikke er solgt er plassert der og kanskje kommer det noen som vil handle litt. Jeg som ofte  syr grytekluter, oppdaget at det begynte å bli få igjen så denne ble siste skuddet på "treet". 

I morgen er en ny dag og vi gleder oss over hva den kan bringe.

God advent.