Hei der ute.

I går hadde vi pøsregn hele dagen og jeg krøp ned på sy rommet noen timer. Da er det godt å ha en god venn som venter på deg. Riktignok kan det hende vi to er skikkelige uvenner også og jeg sier masse ting jeg ikke mener, særlig når min venn snurper tråden, knekker nåler og syr sine egne veier. Men oftest er vi enige vi to. Det ble til en liten veske i grønne toner. I skuffen hadde jeg et stryk- på merke og jeg syntes det passet så godt som pynt. Mønster har jeg veldig sjelden, alt blir til ettersom det passer seg. 

Kjærringa mot strømmen strikker og syr når det passer henne, og jeg er ikke et unntak. Mobilvottene ble strikket i vår, men nå først ble trådene festet. Blir nok en julegave så den legges i den store kassen under sybordet.

Til sist ble kopptuen ferdig også. 
Disse strikkes i bomullsgarn og er supre til oppvaskklut. 

I dag har sola skint fra skyfri himmel og jeg nyter disse sensommerdagene. Lufta er veldig fuktig etter alt regnet i går, men å sitte i solveggen med kaffe og kryssord gir enorm glede når dagen er sånn. Heldigvis, bi er bare i begynnelsen av august.

Ha en solrik aften.

Leka

.  I år hadde jeg ikke mange reisemål egentlig, men planla tur til Vega og Leka hvertfall. Bor jo like ved og det ville bli en flott dagstur. På Vega har jeg aldri vært, men besøkte Leka da jeg var 10-12 år i lag med foreldene mine. Vi har familie der, mamma en tante og onkel. Jeg husker pappa kjørte i sin røde Vauxhall med mamma og søstra mi i forsete og jeg, tante og onkel pluss et søskenbarn i baksete. Turen gikk på humpete grusveier. I neste bil kom bestefar, bestemor, onkel, tante og nok et søskenbarn. Vi skulle på familietur til tante Maggi. Hun ble nok ganske forskremt da vi ankom, hele 12 stykker med stort og smått. Husker gamle tante måtte ut på bygda å låne brød og pålegg for noen niste hadde vi ikke med. Artig minne og jeg må le litt av det.Vi ungene spiste bær i hagen for å døyve den verste sulten.

Denne gangen skulle vi egentlig ikke besøke noen,  men bare ta en rundtur. Leka er noe utenom det vanlige, på vestsiden av øye er naturen helt unik. Kan nesten tro vi er i et annet land.

Historien om Svanhild på 3 år som ble tatt av ørna på 30 tallet fortelles fortsatt. Svanhild var ute og lekte en søndag etter at det hadde vært barndåp på broren hennes. Lite visste folk hvor dramatisk dagen skule bli. Svanhild forsvant sporløst og det ble igangsatt stor leteaksjon etter henne. Da hun etter 7 timer ble funnet på en berghylle i fjellet, skjønte alle det var ørna som hadde tatt  henne. Ingen tre-åring kunne klart å gått opp dit på den stupbratte fjellsiden.
Heldigvis endte det godt.
Det er skrevet bok om Svanhild og laget et skuespill.

I dag er det satt opp kikkert og merke i fjellsiden hvor Svanhild ble funnet.

Som en fin avsluttning på dagen ble det et besøk til en tremenning av meg, vi hadde aldri truffet hverandre,  men fant tonen med engang. Jeg vil absolutt anbefale en tur til Leka, riktignok må man ta ferje over, men Leka er en nydelig øy og har en helt utrolig fjellformasjon i rød farge. Nesten som å være i Great Canyon i Amerika.

Ha en ørnefri aften.

Tanker fr et sykkelsete

Kvelden ble så fin etter en dag med sprutregn og tunge skyer. Jeg tenker en sykkeltur gjør godt etter sofa ligging idag, he he, Ute er luften fuktig men lun og sola skinner .

Min sykkelrute er litt forskjellig, men oftest sykler jeg til Rodal. Nydelig plass med strand og utsikt mot Torghatten og Vega. Når dagene er slik som idag , finnes nesten ikke finere plass her omkring.

Å sitte på et sykkelsete med musikk på øret og synet av vakker natur er godt for kropp og sjel, ikke minst kropp, En får liksom en sånn god ro i kroppen og er nærmere  naturen på en måte, lukt av himmel og hav er noe for seg selv.

I strandkanten satt det to hegrer og koste seg i sola, like bortenfor en stor havørn. Jo Helgeland er et land for seg selv og leverer og leverer. Og vi som bor her kan prise oss lykkelig og nyte dagene.

 Blomstrene begynner å bli litt avblomstret, rødkløveren som er nydelig i sin enkelthet, begynner å bli brun og vissen. Jeg ser tegnene så godt på at vi nærmer oss en annen årstid.

I gårkveld kjørte jeg hit og tok dette bildet før sola gikk i havet.

Ønsker alle solnedganger som dette.

I

Aldri så galt...

Fotballkamper kan utløse så meget. Når Rosenborg enter banen og mannen i huset benker seg foran Tv, ofte med små tilrop og kommentarer, da rømmer jeg stua. Og det er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Jeg fikk sydd litt og denne ble resultatet. Jeg hadde mange grønne og turkise lapper ferdigeklippet og såvidt begynt og da er det så lett å fortsette på noe nytt. Som alltid etter innfallsmetoden.Veldig fornøyd med den og tenker det blir en julegave når den tid kommer. 

Jeg kjøpte litt nye stoffer i Namsos sist og disse litt store gryteklutene ble til i samme slengen. Veldig artig gardinrest som kan nyttes til noe helt annet enn å sy gardiner av. Jeg pyntet med litt gule blad for å å litt liv i alt det gråe.

Ute blomstrer Sylfinen uten stopp, selv om regnet pøser ned idag.. Nå hadde vi litt vind også sist dagene og den er blitt litt frynsete i kantene, men dog. Vakker, blomstrer hele sommeren og verdt hvert øre.

I morgen melder det bedre vær og jeg gleder meg allerede til en ny dag. Ha en flott aften.

å feiere i eget land.

Å feriere i eget land. Det har vært ganske herlig å ikke skulle noenting, bare være hjemme. Jeg er den heldige som kan det iår. Ingen flyplasser, venting eller stress. 
Og så trenger en ikke reise langt engang, jeg tok ferja over til mitt barndomsrike .

Legg til bildetekst

Å gå omkring på gamle stier vekker mange gode minner og jeg gleder meg over å kunne huske hvor godt det var å bo på en plass som dette. Vår lekeplass var fjæra på gode sommerdager. Vi trengte ingenting, leken kom av seg selv. Vi samlet rakved, skjell og rare plastflasker og tok med hjem til lekehuset..Bare fantasien stoppet oss.

Jeg måtte samle noen steiner med hjem denne gangen også,  Hvite, glatte og fine etter tusenvis av år, rullene i hav og sand. 

Når det gjelder syrommet og håndarbeid, er det stille. Været i år har vært så fint og de fleste dagene og ikke minst kveldene er tilbragt ute. Men litt nytt stoff har jeg dog kjøpt, var i Namsos forleden og fristelsene var store når en kikker innom en sybutikk. Her på strøket er det ikke mange av dem dessverre.  Og jeg har begynt på en sommerløper, det går bare veldig sakte....

Ønsker alle en nydelig dag.

For snille piker går solen ......

Det er ganske stille på syfronten for tiden, likevel har det blitt ett og annet sett med dukkeklær. Som alltid er disse tre verdens beste "prøvedukker" OG STILLER ALLTID OPP.

Nå er det sånn at solen går aldri ned for snille piker, og denne gangen ble det min tur. Som ikke det er nok, vi her på Helgeland har hatt sommer som på en annen planet. Det har meldt regn, men noen små dråper og så skinner sola igjen. OG dette liker vi. Nå savnes verken sydenturer eller øl i gigantiske glass med frostrim på.  Vi har det som plommen i egget her vi bor og dette ser ut som det varer og varer.

Lange late solnedganger og trøtte soloppganger, hva er vel forskjellen når man er pensjonist og har lagt vekk klokka. De siste dagene har det ikke vært så varmt men sol og regnfrie dager er bare til for å nytes.

Og vi har fotomotiv i massevis for den som vil ta bilder. Seint en kveld  tok jeg disse. Bildene taler for seg selv.

Ha en solrik aften

Hopp

En snill mann kan brukes til det meste og ikke noe unntak. En kan hoppe bukk over dem også. Nå er jeg heldigvis ikke i denne situasjonene selv, min "supermann" hopper en ikke over, men hopper på lag med. Han er min klippe og jeg er like forelsket som før..... Akkurat denne sommeren som vi bare skal være hjemme, er de veldig greit å være gode venner også.  I år har min" supermann"laget det biblioteket han har ønsket seg i mange år. Som sagt har vi i mange år hatt tusenvis av bøker på soverommet og alle de store hybelkaninene våre har trivdes kjempegodt. Nå er det slutt på det og jeg fryder meg og puster mye lettere tror jeg hvertfall. he he .

• 
  
  
  I og med at vi har fått sommer på Helgeland, er alt unødvendig lagt på is, det vil si, sying og annet tidsfordriv får vente.  Jeg fryder meg på alle vis og ikke minst over alt som vokser og gror selv om det meste er kjøpt hos gartneren.
• 
  
  
  
  
  
  
  

  

  Min tapre, tandre Alperose leverer iår også. Ikke mange blomstrene men dog. Uten sur jord, uten omtanke annet enn vatn.

  
  
  

Lupinen er den som trosser alt, opp fra grus og ugresstuer toner den fram og strekker seg  mot himmelen, stolt og rank i ryggen. Av og til skulle jeg ønske den var litt mer sjenert...

I kveld har vi fortsatt 30 grader ute og det er ikke hverdagskost,men jeg kan ikke slutte å fryde meg over sommeren som kom nordover.