mandag 23. november 2020

Morgenstund

Det er tidlig tidlig morgen og jeg lister meg ned fra loftet. Ute er det bekmørkt, mørketiden her nord er kommet for fullt. Likevel er det en nydelig morgen og jeg kjenner velværet når jeg setter meg ned med første kaffekoppen. Dagen i dag, den skal bli min beste dag( Erik Bye vet hva han snakker om)

I den siste tiden har jeg sydd veldig mye dukkeklær. Etterspørselen etter Baby Born er ganske lik etter mange år har jeg inntrykk av. Jeg hadde et lite lager, men nå er det meste borte og jeg må sy litt til for å få unna alle bestillingene.








 
Noen juleduker har det blitt i år også. Denne blir julegave, sydd etter innfallsmetoden som vanlig.





Litt småstrikk foran Tv om kveldene. Nye votter til jentene. Rart vottene fra i fjord blir liksom borte sier Era.

 




Så er det dette lageret mitt av stoffer som ikke minker noe særlig. Julestoff fra mange år tilbake, og klarer liksom ikke kvitte meg med det heller. Dette er et Sandvik stoff og er ypperlig å sy grytekluter av. Julegave til en gammel venn som har alt.

En super tirsdag ønskes dere alle.

lørdag 14. november 2020

Og dagene går




Oktober ble borte i en fei og når ser det ut som om det går samme veien med november. Her på Helgeland har vi fine dager med landvind og lave solnedganger. Vakrere kan det ikke bli så seint på året og vi nyter det.

Jeg har sydd ganske mye siste ukene,. Egentlig skulle det være julemesse, men selvfølgelig ble den avlyst når smittebølgen ble større enn forventet .Vi må være forsiktige, dette er skummelt.



Men disse blir julegaver til noen jenter i familien.  Fant så flott stoff i Namsos sist vi var der. Selvom stofflageret mitt ikke akkurat trenges å fylles på, blir det ofte slik.





Jeg har ikke sydd så mye med jul på i år. men litt har det blitt.





 

Fikk  ordentlig julestemning av disse to. Fri mønster fantasi er det beste for meg, ikke flink til å følge mønster dessverre. Noen flere grytekluter som disse også. 

I går kveld begynte jeg å pakke julepresanger. Veldig greit å komme igang og få litt oversikt. 

Det som er mest spennende er hva som skjer i landet med hensyn til smittespredning og julefeiring. 

 

Legg til bildetekst




 

 
 

torsdag 29. oktober 2020

Hønene leverer....

Jeg var innom hønsehuset i går og fant disse nydelige eggene, et lys brunt og ett nesten mint/grønnlig. Ble så glad. 
Nå er hønsene  i gang og eggene i boks/verpekasse. Bare å glede seg, ingenting er som å hente mat fra eget uthus. Vi har vakre høst dager med ca 2-3 grader når sola går i skul og dette liker vi,  vinteren blir ikke så lang så lenge snøen uteblir.

Denne Oktober er den måneden som er mest usynlig i hele året.. Den kommer og går uten at det skjer så mye.  Det er for tidlig å tenke jul og for seint å tenke på sommeren og alt en skulle gjort da temperaturen tillot mer uteliv.
Jeg syr stadig og her er et lite utdrag, men jeg er usikker på om det blir julemesse her i år. 



Ha en vakker dag og snart er November på kalenderen.


 

torsdag 15. oktober 2020

Når dagene er .

En tilsynelatende helt vanlig høstkveld og jeg var heldig å fikk være med på båttur ut til øyene utenfor Sømnalandet. Øya Gimlingen ligger der som den alltid har gjort,  stolt og øde med kun et eneste  hus. Jeg vet bestemor ble født her tidlig på 1900 tallet. Men det er ikke huset hun ble født i som står igjen dessverre.
 Jeg får masse barne minner i hu og fisketurene med pappa som aller best. Han sittende ivrig på motorkassen, fulgte med fugl og havstrømmer, meg og søstra mi i framskoten, litt sjøsyke og litt lei sikkert.
 Båten han hadde da var åpen , var det solskinn var det stekende varmt en stille dag på havet. Var det regn og vind var vi alle søkkvåte og småfrøs. Men det var sånn på den tiden.  Mamma var på sykehus, og pappa måtte ta oss med. Men likevel husker jeg det som noe trygt og godt. Hjemme ventet levebrødet, en minkfarm. Og vi viste fangsten på havet skulle bli mat til minken først og fremt.  Men å være med på alt i hverdagen gjorde at vi tidlig forsto hva som måtte til for å få mat på bordet både for folk og fe. Når havet ligget sånn speilblank og innbydende er Helgeland beste plass på jord. Og vi er de heldigste som får være i dette sånn uten videre. Ikke er vi statister heller, men spiller hovedrollene i eventyret.

Vi prøvde ikke fiskelykken , jeg og Tim, men ekkoloddet viste det var fisk under båten.








Mannen i huset har fått i oppdrag å lage husene i havgapet.  Jeg har malt og vi er glad resultatet ble så bra. Ideen er tatt fra Printerest. Nå skal det henges ute ved inngangdøra med lys i når vintermørket kommer og dag og natt nesten er like her nord.



En stille morgenstund og symaskina gjorde en god jobb. Uten et eneste rykk eller napp, ble gryteklutene ferdigsydd og jeg fryder meg. Vi to er bertevenner.









onsdag 30. september 2020

Østavind

Vi har østavind over Sømnalandet og dagene er gode. Lune dager med 15 grader og fønvind, kan ikke bli bedre.  Etter en heller våt og kald september, gjorde dette susen som en verdig slutt på  sommeren. I vest henger sola lavt på himmelen mot kvelden og vi kan se de vakreste naturbildene utspringe seg, når sola går ned i havet. Vi har dem bokstavelig talt like utenfor husveggen. Dette er fra Mardal og er et av Sømnas vakreste steder, bare himmel og hav så langt øyet rekker. 


Som ikke det er nok, jeg syr fargerikt også.  Restekurven har  mye å by på og jeg sydde en ny løper til kjøkkenbordet forleden. Gladfargene kom virkelig til sin rett. Dette blir min form for solnedganger.



 


I skogen råder stillheten. Ingen fuglesang lenger, bare susen i ospeløvet og kanskje en forvillet bekk som klukker forbi. Men det er godt for kropp og ikke å forglemme sjelen å rusle her.
Legg til bildetekst



 

Ha en smakfull aften.

 


 

 



torsdag 17. september 2020

Tante Ingeborg Holm, boken om henne er kommet.

 



Nå er det skrevet bok om vår "gammel tante" det vil si hun var tanta til pappa.  Men dog, en kvinne det virkelig står respekt av. Vi som er nærmeste slektninger har virkelig noe å leve opp til, men det tror jeg kan bli noe vanskelig. Jeg har gravd og rotet i gamle bilder og skriv, lyttet til lydbåndopptak og prøvd etter beste evne å finne ut mest mulig fakta om henne, da det skulle skrives bok . Det skal sies at Goggi Seter og  Berit Eide har gjort jobben sin i så henseende.💗
Da vi vokste opp var hun en høgt respektert dame i min familie, kanskje ikke fordi hun var torturert og fanget av Gestapo, men fordi vi hadde en slags redsel og respekt på godt og vont for henne. Tante Ingeborg sa akkurat det hun mente og det var ikke alltid artig å høre sannheten fra ei gammel dame når du selv er ungjente og har et mer moderat syn på skjemt og alvor. 
Tante Ingeborg kom til Holm hver sommer mens hun levde.
Hun kom med bussen fra Grong etter å ha reist med toget fra Trondhjem der hun bodde hele sitt voksne liv. Med seg hadde hun pappesker med hyssing rundt, vesker av ymse slag og kofferten selvfølgelig. Og det vanket gaver til oss alle, og vi var mange med stort og smått. Tante Ingeborg var raus og godhjertet, men vi kjente henne egentlig aldri helt, vi ante ikke hva hun tenke med seg selv. Men det var ikke så vanlig å si alt i gamle dager.  Og vi spurte henne aldri om krigen og tortur eller fangenskap, sjeldent nevnte hun den selv også.
Hun var den som alltid drakk te til kveldsmaten og jeg husker vi var høyst forbauset og litt flirfull når hun vridde den brukte teposen mellom fingrene for liksom å tyne ut siste rest.... det sløstes ikke av tante Ingeborg. Og tante Ingeborg skrev taler og sanger til konfirmasjon og bryllup. Hun hadde ordet i sin makt og det er artig å ha sangen hun skrev til mamma og pappas bryllup i 1950, her på bildet er de avbildet ilag med henne i hagen på Holm , sikkert dagen etter eller før bryllupet.
Jo jeg kunne skrevet mye, men det anbefales heller å lese boka, den er velskrevet og interessant.

I kjelleren på syrommet, går livet sin vante gang. Symaskina og jeg er bestevenner. Ikke et vont ord er sagt mellom oss. En jevn dur er liksom nok når vi er sammen. Disse små mappene/veskene er sydd fra et putetrekk med englebarn på.
Jeg har alltid elsket bilder av engler og jeg kunne ikke la disse bli liggende urørt.




 
Ute er høsten kommet for fullt. Noen dager med skikkelig regn og iskald vind gjorde jobben fra sommer til høst på et par netter, brått var løvet fått et gulskjær og sommerblomstrene falt sammen. Utemøblene er på vei inn i hus og blomsterkrukkene tømt og satt i skjul, neste etappe står på lur og vi må følge med.


lørdag 12. september 2020

En tiger på tanken

Ja var ofte snakk om det før når bensin og diesel bilene var alle manns eie. I dag er det ikke det som gjelder, men en tiger på toalettmappa er ikke dumt. Jeg kjøpte et putetrekk på Rusta og jeg måtte sy noe med den, flott som den var.  


Tenker det blir grytekluter i samme stilen etterhvert.

 Jeg er noe utradisjonell i min lappe verden når det gjelder valg av stoff. Noen lappedamer(og menn) vrir seg på stolen når jeg bruker stoff etter som det faller meg inn. Men ikke alltid det er rom for å kjøpe stoff til 200 kroner meteren heller.. Jeg er glad i å sy og ofte er det enke det beste(som jeg har sagt mange ganger før).




 


 


I godkjent lappestoff ble denne sydd. Antar det blir en julegave.

Nå som det er lørdagskveld har jeg tenkt å ta meg fri fra symaskina og alt annet på godt og vont, et ulest ukeblad og gostolen venter. På tv er det ikke mye som fenger  meg dessverre.
Ute lyser himmelen opp i vest, det var et dårlig tegn sa bestemor, ho kalla det et hundflir og at det vitnet om en grå dag i morgen også.

Vi får vente å se, ha en flott kveld.

Morgenstund

Det er tidlig tidlig morgen og jeg lister meg ned fra loftet. Ute er det bekmørkt, mørketiden her nord er kommet for fullt. Likevel er det ...