Det er 16 april i dag og selv om 14. april regnes som første sommerdag, så ble dagen i dag aller best. Sol fra skyfri himmel og vindstille. Jeg var ikke vanskelig å be hente solstoler på garasjeloftet og plassere meg i solveggen. Riktignok var det med sokker og ulljakke på. Jeg kjente en enorm glede over at vinteren er på hell. Hvor flinke har vi ikke vært iår også og holt ut.
Ofte på mine turer møter jeg folk fra bygda, noen kjenner jeg litt, men de fleste er fremmende. Noen ganger har jeg truffet på en litt eldre dame som alltid går alene. Jeg syntes hun ser litt ensom ut... og siste gang jeg møtte henne, stoppet jeg opp for å hilse. Hun snudde seg og såg litt forbauset opp, men også glad ut. Jeg hørte at hun snakket litt gebrokkent norsk og skjønte hvorfor da hun sa hun egentlig kom fra Ukraina, men var gift her med en nordmann Jeg spurte henne om hun trivdes i Norge og om hun ikke lengtet hjem? Men hun syntes Norge var verdens beste land å bo i og savnet ingenting. Men det var ikke så lett å få venner.
Akkurat da var jeg glad jeg hadde stoppet opp og pratet til henne. Enden på visa ble at hun gikk en lang tur i lag med meg og pratet som en foss. Mest om livet sitt og hva hun hadde gjort. Da våre veier skiltes, sa hun at det var så herlig at noen hadde tatt seg tid til å stoppe opp litt. Jeg gikk videre på turen min, men tenkte på hvor viktig det er å se hverandre, og ta en prat med noen en ikke kjenner også. Kanskje gjorde jeg dagen hennes litt bedre.