Vinterduk

Her kommer endelig vinter duken min. Jeg kjøpte litt nye stoffer sist jeg var i Namsos. Å komme inn på en stoffbutikk er rene godtebutikken for oss som syr. Skulle gjerne hatt en stoffbutikk i nærheten, bare det å se til øyet blir stort og vått.

Jeg har brukt  farger i iskaldt blått som indikerer hvor kaldt og vinterlig vi har det her for tiden. 

 12 blå på mårrån er ikke dagligdags her på kystlandet Helgeland , Og vi fryser som aldri før.  Ventet ikke sånn vinter over så lang tid faktisk. 

Men dagene er lengre og lysere. Sola er stadig høyere på himmelen og vi gleder oss på fortsettelsen. Løperen jeg har sydd er uten mønster og tatt litt på innfallsmetoden igjen.

Nye løpere til kjøkkenet er det også blitt, trodde først jeg skulle ha den på tv benken, men sydde to stykker og de ble veldig fine på kjøkkenbenken, disse gladfargene gjør noe med meg. Til å bli glad over.

Ha en super søndag med fyr i ovnen.

 

 

Stjernedryss.

  I går kveld gikk jeg en lang tur med Timba.  Kjente på at lufta var kald og nesten som det rev litt i lungene og den kjentes vinteraktig ut.  I så måte var det helt stjerneklart og ikke mer enn 2 grader.  Treplattingen langs strandpromenaden var såpeglatt og til mitt hell oppdaget jeg det i tide. Men å gå i mørket med musikk på øret og se på stjernene ga meg en indre ro som jeg absolutt trengte der og da. Ei noe travel helg med mye besøk,  husarbeid og litt i overkant av omsorg for alle og enhver.  Kanskje er det høsten og mørket som gjør seg gjeldene. Noen dager er bare ikke gnisten der.

.

Om 14 dager er det julemesse og jeg har sydd litt til den.

Disse stjernedukene syr jeg  flere  av til hver jul. Mange som spør etter dem. Det er mye arbeid, men likevel artig å sy. Nå begynner julestoffene mine å ta slutt og jeg må nok investere i nye til neste år. Jeg har enda litt stoff som Svanhild fra Berlevåg sendte meg. Glemmer ikke henne, ei utrolig trivelig dame som ringte av og til. Det var som vi hadde kjent hverandre hele livet selv om vi bare var sy-venner og aldri hadde møttes. Dessverre så døde hun plutselig.

Denne løperen ble ikke som tenkt, fikk ikke sømmene til å stemme, men det får stå sin prøve. Det hjelper ikke å ta opp sømmen flere enn to ganger, da er det bare å la det være  litt "heimgjort".

Å så er det denne stakkars planten som hver år blomstrer så seint. Den er like presis hvert år. Nå er det nesten så jeg vil ta den inn i varmen.💜 

På tide å ta inn sykkelen folkens.

Ha en snøfri aften.

Et hjerte av sølv

På min siste Namsostur kom jeg over dette hjertet. Med nydelig tekst og blankt og fint er det en liten skatt. Tror jeg er svak for hjerter, ser at det begynner å bli en del rundt om i huset mitt etterhvert. Skal henge dette opp når jeg finner et snor som jeg synes passer.

Myrla og ei venninne måtte prøve huskestativet i dag. Tror ungene også venter på vår.

Slik så det ut på altanen da vi sto opp igår. Tror aldri det har vært så mye snø før.

Jeg måkte en sti bort til fuglekassen. Må huske småfuglene, de skal vekke oss hver morgen med sitt glade kvitter når det er vår....

Da jeg gikk forbi snøfresen og så vottene mannen i huset hadde hengt over håndtaket, kunne jeg ikke la være å smile. Selbuvottene jeg strikket i fjord har virkelig fått gjennomgå. Tovet og små er de blitt. Husker bare jeg brukte ganske lang tid med å strikke votter i mønsterstrikk. Godt de er blitt brukt i hvertfall. 

Med vennlig hilsen sølvi

Sol i hjertet, sol i sinnet.

Ble en nydelig dag idag. Jeg har vært ute og gått på stranda i solskinn.

Havet var helt blikkstille og snøen som hadde lavet ned i natt, fløt forsiktig omkring i vannskorpa.

Snøen lå enda dunlett på strå og gress som stakk opp, før sola rant (som vi sier).

Synes ikke det er lenge siden jeg plukket blåbær inne i krattet her i høst.

Herlige fredag. Det er kaldt ute og det er så godt å nyte kvelden med fyr i ovnen og tente stearinlys. 

Snømennene våre med lykter, har frosset fast i snøen og blir stående selvom jula er over. Petter laget disse for mange år siden og jeg malte dem.  

Dette er min stakkars Rhododrendron som er frosset fast i krukka si. Tror kanskje denne har levd sitt liv. Vintern kom så brått i år og den slapp aldri taket slik den pleier med regn og mildvær innimellom. Har mest vont når jeg ser denne i snøfonna.