MANGE MINNER

Her er jeg en lykkelig 3 åring med bollekinn og hårsløyfe. Søstra mi er bak meg og ser litt betuttet ut. Kanskje hun måtte la meg få viljen min og stå fremt. Jeg ser rett inn i kameraet og smiler. Jeg legger merke til bakgrunnen, en haug med litt skog. I dag er det skog over hele og nesten ikke til å kjenne seg igjen. Sånn siver minnene fram. 

Etter at mamma døde har vi mye å rydde i.  Brev, bilder og utklipp i massevis. Og jeg minnes og minnes og kjenner på at jeg sørger veldig over mamma. Hun var så nær og vi snakket om absolutt alt. På et lite sted jeg vokste opp på, var det ikke mange ungdommer igjen da jeg rundet tjue og fortsatt bodde der. Da ble mamma også  min beste venn og hun ble det for hele livet.

 Når en roter i skuffer og skap, dukker mye opp som en faktisk har glemt. Ja ikke helt da, men disse koppene jeg malte for mange mange år siden var artig å se igjen. 

Jeg var veldig ivrig en periode og det ble mange  julepresanger i porselensmaling. Fant igjen en del hos mamma. 

'

Den siste uka har jeg begynt å sy litt. Drar til Sverige for et par uker og  Jeg har pakket ned stoffer, tråd og utstyr. Gleder meg til å koble av med symaskina uten noe annet å ta hensyn til.

 Og Camilla er stadig modell. Hun er grei på det viset, ingen protester så langt.
Fant dette stoffet i sakene etter mamma.

MED ØNSKE OM EN FLOTT HØSTDAG

Celins genser

Celins genser er ferdig og mottakeren ser fornøyd ut.  Jeg hadde masse garn igjen etter andre prosjekt og det ble akkurat nok til denne.

Jeg begynte med et mønster jeg fant i et ukeblad, men underveis ble det strikket et par omganger feil og "praktisk" som jeg er, ble det ikke rettet opp. Derfor er dette litt egen designet mønster.

I alle fall kledde fargene denne vakre jenta. 

På ferie strikket jeg votter til alle ungene.  Disse er Celin sine. Det er så enkelt å ha med på ferie. 
Det blir for omstendig med store gensere på pinnene og garn i tillegg. Alle som reiser til utlandet på ferie vet alt om vekt og hvor viktig det er å tilpasse den.

Vi kom hjem fra Makarska til regnhøst av dimensjoner. Allerede på kjøreturen hjem møttes vi av ustoppelig nedbør. Det blir litt nedtur etter dager med sol og varme. 

Vi feiret 32 års bryllupsdag 20 september.  På denne enkle uteserveringen delte vi en stor porsjon med bønner, kjøtt og flesk. Det kunne ikke smakt bedre. Med hver vår skje spiste vi oss stappmette .

Å sitte til bords med hvite duker og stettglass er dessuten ikke vår stil. 

I dag er himmelen blå her på Helgeland og månen er en liten skalk.

Snart kommer sola og vi får nok en vakker dag.

Blåøye

Det er 5 feriedagen i Kroatia og vi har virkelig kosa oss, men så endrer alt seg. Tidlig torsdag morgen... jeg tar på sandalene, mobiltelefon og litt penger, så er det ut å gå. Kjenner en glede over ferie og alt som ligger foran meg. Sola er ikke så sterk i dag og det er nydelig turvær. Jeg elsker å studere folk. Og det er mange her. Gamle ektepar som holder hender og ser glade ut. Unge jenter med mobilen som et kart foran seg. Husmoren fra Makarska som er ute og handler mat. Litt sliten med småblomstret kjole av ubestemt modell.

Alle har de en historie å fortelle. Men tilbake til start.  Småivrig som jeg et tar jeg av inn til gamlebyen. Det er et eldorado av nytt og gammelt som møtes. Lukter og lyder som kjennes langt inni sjelen. DA SKJER DET. Som om noen spenner krokfot på meg. Jeg smeller i asfalten helt håndlaust. Forfjamset ser jeg solbrillene som fyker bortover og jeg tenker et sekund på hvor dyre de er😢 Men jeg kommer meg på beina og samler tingene mine.
Aner ikke at det er så galt inntil jeg ser blodet som drypper fra ansiktet mitt. Forvirret ser jeg meg rundt og en mann ser meg og kommer løpende. Han snakker engelsk og ringer etter ambulanse. Joda jeg får god hjelp. De taper øyenbrynene og ler og sier det vil bli litt bloduttredelse. Jo gjett om.
Ja så sitter jeg her. Kan nesten kalle det smoked eye.  Det er svart/blått over og under.
Men  for å gjøre slutt på historien. Det kunne gått verre. Ingen brudd eller hjernerystelse. Så ferien vil gå sin gang også denne gangen.

 pass godt på dere selv, plutselig skjer det.

Camilla er stadig modell

 Jeg har sydd masse dukkeklær gjennom tidene, men så har det vært stille ei stund.  Likevel har jeg en kasse full med stoffer som egner seg veldig til å sy dukkeklær av. Rester og små bitene kommer til nytte. Her om dagen ringte ei dame som hadde kjøpt dukkeklær av meg forrige året og nå ville hun ha mer. Jeg synes det er artig og  Camilla hennes Myrla er stadig modell.  

Jeg sydde noen

sett som ble sendt sørover, men litt ble også sydd til senere anledning.  Nå tror jeg ikke småjentene leker med dukker like mye som før, men der finns noen.  Særlig småunger på 2-3 år har jeg inntrykk av.

Jeg hadde bare en dukke da jeg var jentunge og hun var i celoiud og hette Grete Irene.  Grete Irene var  mitt kjæreste eie og jeg var veldig redd for henne. Til min store sorg ble hun ved et uhell kraftig ødelagt og jeg glemmer aldri sorgen jeg følte. 
Hodet hadde et stort hull og det hjalp lite at mamma reparerte hullet ved å sette en stor plasterbit over. Grete Irene hadde fått et mèn for livet og ble aldri den samme. Bestemor Signe gav meg tjue kroner så jeg kunne kjøpe ei ny dukke men det ble aldri gjort. Grete Irene ble min eneste som jeg brydde meg om.

Å ikke se skogen for bare trær.

Heldige meg som har turkamerat. TIMBA STILLER VILLIG OPP. Nå skal det sies han kan være litt vrang også. Det vil si lange turer er ikke så populær, da snur han titt og ofte og vil gå hjemover.....

Å gå i skogen i Mardal er magisk noen ganger, vi går gjennom tett granskog ganske langt, men plutselig er det som skogen åpner seg og vi kommer ned til sjøen. Det er fantastisk fint. Yndet badeplass for alle med småunger. Det er lang fjære og trygt for alle store og små.

Og som en går gjennom skog og det er helt stille er det rom for å tømme hodet.  Og det er viktig for alle oss som har satt i proppen og opplever at ingenting renner ut. Sist jeg gikk var det så dødsens stille og jeg nøyt hver sekund. Mange triste tanker etter mammas død og sorg i kroppen. Foran meg gikk Timba og han var glad og fornøyd.  Og mens skogen holdt pusten og en lun vind strøk forbi, fikk jeg ny giv og litt lettere syn på alt som hadde skjedd i det siste. 

Joda symaskina har surret og gått litt også

Jeg sliter så med å få trykknappene fint i og ikke minst til å holde seg på plass. Sist brukte jeg hammeren ekstra hardt. Denne lille lommeboken blir lagt i den store kassen til senere anledning.

Nyt denne søndagen, den kommer ikke tilbake

Bursdagsgaver

Jeg er i gang på sy rommet igjen. Har fått ryddet litt og sett hva jeg har. Er glad lysten til å sy og skape noe er tilbake. Mine aller beste stunder er ofte alene på sy rommet.

Jeg er heldig og kjeder meg aldri i mitt eget selskap heller. Det er så mye å finne på. som sagt... en symaskin er en god venn nesten alltid.... ( av og til er de litt mindre samarbeidsvillige, men pytt).

Her har jeg sydd to små løpere som skal bli fødselsdagspresang. Og håper disse faller i smak hos mottakeren.

Jeg har ikke funnet på denne blomsten selv men funnet ideen på nett. Tror det var på nettstedet til "Livi hus

Jeg har sydd en prøveduk til meg selv også. Hadde litt lin/gardinstoff som passet så bra til en duk. Blomstern er applikert på.

Til slutt og ikke minst ble denne løperen ferdigsydd. Den begynte jeg på i Sverige tidlig i vår. Ser ut som om jeg er i det "blå hjørnet" for tiden. Siden jeg sluttet med håndsøm på lukkekanten, går det så mye fortere.

Som en prøve har jeg kjøpt spray med Crom farge på Biltema og gamle pyntegjenstander og blomstervaser blir som nye.

 Ha en spray fri kveld.

Vakre mamma mi.

Min vakre mamma er død. Hun døde i forrige uke på sykehjemmet.Hun ble 93 år. Verdens beste mamma. Ingen kan måle seg med henne, ingen over, ingen ved siden. Hun var et fantastisk menneske og vil bli dypt savnet.  Var på 💓kirkegården i dag og så til at alt var i orden. Beste mamma mi, utrolig at du er borte. Du vil alltid bli minnest i kjærlighet. 
❤

Oppi alt som har hent i sommer, har jeg tatt meg små friheter og vært på syrommet av og til, noen ganger  for å få tankene på andre ting. Å gå med en ventesorg er veldig tungt og sliter en helt ut. Og tror immunforsvaret svekkes også... ikveld sitter jeg med sår hals og en slags feberfølelse.

Kjøpte stoff på et loppemarked i Sverige og de ble to par grytekluter, passer godt nå som elg jakta står for døren

Denne vakre tegningen av en kattunge blir en flott avslutting på en bra dag. Fant den på Pinterest.

 Nå skin sola litt også selv om klokka er over 8 på kvelden.

Ha en flott kveld.

TIL SLUTT KOM SOMMEREN TIL HELGELAND.

Som plaster på såret etter en heller begredelig juni, kom sommeren på retur til Helgeland. Vi har ikke hatt sånne tilstander med varme som folk kan minnes. Juli sommerens høydepunkt med temperaturer mot 30 grader og vell så det. Men det må nevnes at vi har ikke klaga ein einaste dag, men berre tatt imot og nydt alt vi har fått.  Jeg har kosa meg i Fattighuset i om kveldene. Stått på altanen og følt sommerkveldene så tett innpå og slettes ikke lyst til å legge meg.

Jeg har sydd to solbrilleetui, del vil si til alle slags briller egentlig. 

Hadde begynt på disse små sminkepungene for lenge siden, men nå er de  ferdige.

Og så for ikke å glemme denne toalettveska.  Den ble veldig søt  og passer til ei riktig dame med stor D. Panelet har jeg kjøpt på Aliexpress fra Kina for en slikk og ingenting. Jeg har planer om å sy flere og det skal bli til julgaver,

Da Myrla kom hjem fra ferie hadde hun kjøpt dette skiltet til meg og bestemorhjertet mitt brister av glede.

Eller så begynner kveldene å bli mørke, og vi ser tydelig at sommeren snart er til ende. Ha en fin kveld alle som følger meg.