Påskefri.

Nå kan påsken bare komme. Vi får ikke før tenkt tanken for påskeharen er her. I lystige harehopp.  Riktignok er den bare i stoff og gule farger he he. Har kosa meg litt på syrommet  et par kvelder. Ideen fant jeg på Pinterest. 

Det gledes veldig over noen fridager som bare kan brukes til hva en vil. Jeg har tenkt å lese, sy og ikke minst ligge stille på sofa når det er anledning. Blir været bra antar jeg det blir noen turer også, men det er ikke et "must". Aller best ville det vært om sola kom og vi kunne nyte noen timer ute på altanen med strikketøy og kaffekoppen.

Det ble en ny påskeduk også.  Sydd i enkelhet uten mål og mening og da blir ofte resultatet best. Nå har det regnet noen dager og det er bare en liten snøhaug igjen på altanen. Vi er nok leie vinteren alle nå og venter med lengsel på vår. I kveld skal klokka stilles og da blir det ikke særlige mørkt om  kveldene lenger.

Med ønske om ei god påske til dere alle, husk appelsin og kvikklunch, ingen påske uten. Ha en gul aften.

Regnet har kommet

Etter ukes vis med sol, snø og kuldegrader  som det vakreste vintervær en kan tenke seg, kom regnet i går.

Herlige mildvær og regndråper som pisker mot vinduene. Jo høres rart ut, men jeg elsker det. Nå blir det skikkelig hålkeføre overalt noen dager.

 Det går an å bli lei av godvær også når det er vinter . Mest fordi vi er blitt redde for at det er sommerværet som tæres bort. Vi er redde for at sommeren forblir som forrige år med skodde som henger i fjellene sola som uteblir i ukes vis nærmest.:(  For erfarings messig så vet vi at Helgeland er kjent for å være våt sommerstid med selfølgelig noen vakre soldager innimellom. 

Men nå midt i mars venter vi på vår.

 Med sildrende bekker og lune sitteplasser i sola.

Og i påvente av dette har jeg sydd.  To mapper til mobil-ladere er det blitt. Ikke så veldig nyttig sånn til hverdags, men på reise er disse veldig greie. Ei dame som hadde kjøpt tidligere og ville ha flere. Og av og til er det moro å sy på bestilling, særlig slike små prosjekt.

For ei stund siden fikk jeg masse stoff fra ei dame. Nå har jeg sydd en påskeduk som takk for at hun tenkte på meg. Alltid hyggelig  å få stoffbiter for ei stoffdame som meg. Ikke fordi jeg mangler stoff, neida ... Hyller og skap renner over og jeg vet at noe blir aldri sydd, men samlemani er vond å  vende. 

 Tror Le Coq betyr hane på fransk.

Ha en regnfull dag alle, slik at våren kan lokkes frem.

👌👌👌👌

Fri dag

Å våkne klokka seks og attpåtil vite at en har fridag er bare helt fantastisk.
 Med lydløse skritt går jeg ned å setter på kaffen. For en lykke, ute er det bitende kaldt og det viser 8 blå og det er mørkt  enda, men en lysning i øst vitner om at lysere tider vil komme.
På sånne morgenen er strikketøyet alltid fremme. Disse stille timene før verden våkner er gull verdt. Å sette på Tv er helt uaktuelt idag. Nei, kaffe i kruset og sin egen enkelhet er absolutt det beste på en sånn dag. 

Denne løperen sydde jeg i fjord men lukkekanten manglet. Nå er den kommet på og det på en helt utradisjonell måte for mitt vedkommende. Alltid har jeg sydd den på for hånd og det sliter fingertupper, det vet alle som syr lappeteknikk. Men en dame på nett fortalte hun sydde den på med maskin og en pyntesøm.  Jeg prøvde det samme og resultatet ble ikke så gærnt.   Tror bare jeg trenger litt ekstra trening.  

Vi har nydelig turvær med sol og lite vind. Jeg og Stine gikk langtur på Kvaløya forrige uke.  Vi fant et lite sted hvor vi satt og nøt solstrålene og som ikke det var nok.... en stor sjokoladeplate  med firkløver. 

Jeg er spent på fortsettelsen på vinterværet faktisk. Kan se ut som høytrykket over Russland varer ei stund til. Er litt redd vi bruker av finværet som er tildelt til sommeren. Ha en solfylt aften.

Mars er her.

Noen ganger kan det kjennes som en er satt sammen av ulike lapper til et stort lappeteppe, ikke ulikt dette. Ikke alltid bitene passer helt ihop heller. Men når bitene samles kjennes det ganske bra.
  Første lappeteppe sydd iår, men det ble veldig lite og kan vel kalles en duk. Likevel er jeg glad jeg har kommet litt igang og ikke minst elsker jeg den nye symaskina mi.
 Blank og ny som en dronning står den fremst og venter. 
Skal ikke glemme at bak den står alle sliterne. 
De som har fulgt meg i oppover og nedover bakke. De som har ydmykt bøyd seg og tatt imot all min frustasjon når nåler knekkes, tråd slites av og ja i det hele tatt. Synd å si det, men rosen og god ordene har jeg kun tatt innover meg sjøl og ikke gitt symaskinene kreditt i det hele tatt (selv om  de ofte har æren for resultatet) Hele tre stykker på rekke og rad. Den ene skal bli svenske og flytter i nærmeste framtid he he.  De to andre klarer jeg ikke helt å kvitte meg med heller.

Jeg er igang med å strikke kofte til meg selv. Strikker i dette mønstret, men strikker den i svart. 

Bilde kommer så snart den er ferdig, men det tar noe tid da jeg strikker andre ting samtidig.

Vi har det ordentlig kaldt om dagene, veldig ulikt kystværet vi ellers bruker å ha på vinteren. Graderstokken viser 13 blå i halv 6 tiden når jeg drar på jobb. Alt er isfrosset. Bilen er stiv som en stokk og for ikke å glemme det iskalde rattet. Må ta vottene i bruk og det er ikke greit. Håper på mildere vær. Men det er vakkert her på Helgeland. Vi har nydelige solnedganger og det finnes ikke bedre foto motiv.

Dette er en nydelig bok med portretter av 500 kvinner fra  50 land. En hilsen til dere alle.

Ha en fortreffelig kveld og husk votter hvis du skal ut.

En dame av rosa

Rosa genser og det i min alder? Joda jeg har strikket til meg selv. I lunt garn som heter Nepal og den blir herlig på kalde vinterdager og på tur i skogen om våren. Mønstrer à la rallargenser.  Og jeg er så fornøyd med den.

Som solen stiger opp, er det som også  min kropp strekker seg etter lysstrålene.  Det er som den tiner sakte opp.  Og jeg venter spent hver dag.

Heldig som vi er på Helgeland, har været vært helt superfint med 1 minus, sol og ja masse landvind. men vi tåler det vi som bor på denne forblåste plass. Det er lyset og sola som teller no.  Ikke ser vi så nøye på at lyset maner frem alt av lort og skitt fra en lang vinter heller. Ikke enda, men det kommer.....i neste akt.

Sist helg var jeg bare bestemor. Det er det beste av alt. Små jentene som kaster seg om halsen min. Hvisker hemmeligheter i øret, hviner av fryd og hopper taktfast omkring. Og jeg elsker det. Aldri løper jeg så fort opp lofttrappa som når noen roper.  Aldri er jeg så lett å be om pannekaker og vaffelkake som da. Dette er ikke mas, det er kjærlighet på et annet plan. Med Nynnå på 14 er vi komplett vi jentene. Å bare få være i en slik samhørighet gjemmer jeg i hjertet mitt, litt etter litt.

Og jeg har ryddet på syrommet, satt klar den nye symaskina.
Nå venter jeg kun på en god anledning til å starte opp. Gleder meg.




Flott vinterdag ønskes alle.

Vinter og mørketid.

I nesten en hel måned siden jul har jeg kreket meg ut av senga hver morgen. Jeg har lirket opp øynene , dog fått meg klærne og kjørt på jobb. Trett, uopplagt, sliten, trist og tom for energi, ja har nesten ikke ord som kan beskrive dagsformen godt nok. Vel hjemme har alt gått i sirup og sneglefart. Eneste som har fristet er sofaen. Og jeg har ligget der, sovet, sukket og vridd meg i avmakt dag etter dag akkurat likedan og ventet på bedre dager. Heldigvis har jeg greid å strikke litt innimellom, men det er absolutt det eneste av aktivitet.

 Og jeg vet...jeg vet... jeg skulle egentlig vært født bjørn og gått i hi på vinteren. Hvor herlig ville det vært å tumlet ut i vårsol og følt seg uthvilt og sulten. Ikke å forstå det sånn at jeg ikke er sulten, men sånn skikkelig sulten og kjent på hvor herlig det var å spise.

Nå blir det på en måte kjede spising og da er det nok av ufornuftige utskeielser fra bokser, poser og vakkert silkepapir.  

  Om to dager er februar her. Og jeg vil kjenne på og håpe på en ny start da.

Sola er høyere på himmelen og litt etter litt nærmer vi oss. Til enn så lenge... det er å stå oppreist som teller.

Jeg er endelig ferdig med genseren til vakre Celin.

Jeg strikket i str 2 år slik at den passer med en gang. Men ser den kunne vært større. Strikket på pinne 3 i Baby Merino fra Drops. Ble veldig tynn og lett og vil være superfin  til våren under en parkdress i barnehagen.

Dette er sokkene til Mia 3 år. Hun er fra Litauen og bor på Holm. Nille har hatt 50 % på alt garn og jeg nyttet sjangsen og hamstret litt.

Fra en tur (i bil) og herlig glimt av sol.

Her er Basse, han er Raymond og Maria sin. 

❤

I morgen er januar nest siste dag. Velkommen Februar, vi gleder oss.

Vi skriver 12 januar

og vi er igang med det nye året for fullt. Snart er alt juleglitter og stas borte, skjønt et fåtall drar den litt lenger og fremdeles blinker og blafrer det  i hagene hos noen. Vi har mildvær og litt nedbør, veiene er bare, men sideveiene er livsfarlige og vi som går tur har mildt sagt livet i nevene. Da jeg og Timba gikk tur ikveld var det farlig glatt og turen vår ble noe amputert denne gangen også. For alle nyttårsforsettene om de lange gåturene holder allerede på å gå i vasken. Så skylder vi på det glatte føret, eller regnet som faller på skrå og ikke å glemme den sure nordavinden vi kan ha. Nei sofaen er god på denne årstiden for mitt vedkommende dessverre. (motto: det kan bli likar i mårrå.)

Den nye symaskina mi står og venter på meg i all sin prakt. Ny, blank og ivrig etter å få meg i gang. Men ting tar tid.  Aller først skal vi bli venner og det kan ta masse masse timer og dager. Den gamle trofaste symaskina som har vært min beste venn gjennom år, står nesten å skammer seg ved siden av. Henner må jeg forsiktig fortelle at hun skal bli med til utlandet.... til nærmere bestemt Sverige. Der vil den bli helt fantastisk igjen.

 Ha en flott kveld.

Dagene som gikk.

Da er jula over for i år. Både herlig og vemodig som alltid. Vi fikk snø på julaften til glede for oss alle og den har bare vart og vart. Nå er vi på en måte innesnødd. Bare smale stier til uthus og vedskjul.   Men blir REGN i mårrå meldes det så vi klager ikke heller. Helgelandsvinter.

I fjord var lykkeboden på langt nær ferdig, men i år står den der i all sin prakt. Ferdig både inni og utenpå. Varmovnen står alltid på og det er lunt. Verdens beste koserom.

Takk til min fantastiske mann som gjorde en drøm til virkelighet.

Å juletreet vårt er så perfekt, i høyglanset plast og med tusenvis av nåler. Saga og Era pyntet det iår med hjelp fra Daniel.

Her er vi samlet til frokost i romjula.
I år var vi 9 stykker på julaften. Som seg hør og bør var det ribbe, surkål og akevit. Vi åpnet litt tidlig iår så jentene ikke ble altfor utslitte. Og jeg er så takknemmelig når jeg legger meg etter feiringen om kvelden. Takker for at jeg har så mange muligheter og kan nyte barn og barnebarn. Kan ikke ønske eller forlange mer.

I går ble alle nissene tatt ned og forvist til mørkloftet til neste år. To nykommere i år  og de var ikke røde, men hvite. Kan det være herr Frost? Stadig blir den norske nissen fortrengt hm.

Det ble tid til litt strikking i fridagene i jula. To luer bl.a . Modellene her er litt uraffinert og luene kom ikke til sin rett dessverre, men varme ble dem og fine med stor fuskepelsdusk i toppen.

Lille julaften

 Siste hånd på verket idag. Ute blåser stiv kuling og er en snev av en storm som visstnok  heter Birk😃.

Ingen snø og pluss 5. Lysene som er satt opp etter alle kunstnens regler vaier uproffentsjonelt i vindkastene. Juleneket henger på skrå og alle fuglene har gjemt seg i ly av uværet. Jo det er jul på Helgeland. Sto opp tidlig i dag og. Det er fridag fra jobb i år og hvilken luksus.  Husker alle lillejulaftnene da ALT skulle gjøres etter å kommet fra jobb.  Mamma gjorde det sånn og jeg fulgte trofast i hennes spor. 
Helt til fornuften tok meg. Nå pyntes det til jul hele desember. Juletreet er forlengs kommet opp, dog er ikke lysene tent enda. Sengene er skiftet på og det er nesten ikke et plagg i skittentøykurven. Jo vi vi er i rute. I dag skal alle gavene bringes rundt til venner og familie. Alltid blir det en pakke unnaglemt og vi må ta en ekstra runde. Men glade og forventningsfulle som vi er, tar vi alt med godt humør. Det er jo jul.
Og det er godt å være ferdig dog om alt ikke er som før og at gamle skikker følges helt til punkt og prikke. Skal ikke glemme småkakene, de syv slag. Ikke hos meg he he. Ble 3 og et halv slag når jeg hadde delt med mamma. Og så er jo småkakene best frem til jul. I jula frister alt annet av søt mat og salt mat og for ikke å si penger og gull.???

Gamle nissen smiler, ha en nisserik dag.