En dame av rosa

Rosa genser og det i min alder? Joda jeg har strikket til meg selv. I lunt garn som heter Nepal og den blir herlig på kalde vinterdager og på tur i skogen om våren. Mønstrer à la rallargenser.  Og jeg er så fornøyd med den.

Som solen stiger opp, er det som også  min kropp strekker seg etter lysstrålene.  Det er som den tiner sakte opp.  Og jeg venter spent hver dag.

Heldig som vi er på Helgeland, har været vært helt superfint med 1 minus, sol og ja masse landvind. men vi tåler det vi som bor på denne forblåste plass. Det er lyset og sola som teller no.  Ikke ser vi så nøye på at lyset maner frem alt av lort og skitt fra en lang vinter heller. Ikke enda, men det kommer.....i neste akt.

Sist helg var jeg bare bestemor. Det er det beste av alt. Små jentene som kaster seg om halsen min. Hvisker hemmeligheter i øret, hviner av fryd og hopper taktfast omkring. Og jeg elsker det. Aldri løper jeg så fort opp lofttrappa som når noen roper.  Aldri er jeg så lett å be om pannekaker og vaffelkake som da. Dette er ikke mas, det er kjærlighet på et annet plan. Med Nynnå på 14 er vi komplett vi jentene. Å bare få være i en slik samhørighet gjemmer jeg i hjertet mitt, litt etter litt.

Og jeg har ryddet på syrommet, satt klar den nye symaskina.
Nå venter jeg kun på en god anledning til å starte opp. Gleder meg.




Flott vinterdag ønskes alle.