Vinter og mørketid.

I nesten en hel måned siden jul har jeg kreket meg ut av senga hver morgen. Jeg har lirket opp øynene , dog fått meg klærne og kjørt på jobb. Trett, uopplagt, sliten, trist og tom for energi, ja har nesten ikke ord som kan beskrive dagsformen godt nok. Vel hjemme har alt gått i sirup og sneglefart. Eneste som har fristet er sofaen. Og jeg har ligget der, sovet, sukket og vridd meg i avmakt dag etter dag akkurat likedan og ventet på bedre dager. Heldigvis har jeg greid å strikke litt innimellom, men det er absolutt det eneste av aktivitet.

 Og jeg vet...jeg vet... jeg skulle egentlig vært født bjørn og gått i hi på vinteren. Hvor herlig ville det vært å tumlet ut i vårsol og følt seg uthvilt og sulten. Ikke å forstå det sånn at jeg ikke er sulten, men sånn skikkelig sulten og kjent på hvor herlig det var å spise.

Nå blir det på en måte kjede spising og da er det nok av ufornuftige utskeielser fra bokser, poser og vakkert silkepapir.  

  Om to dager er februar her. Og jeg vil kjenne på og håpe på en ny start da.

Sola er høyere på himmelen og litt etter litt nærmer vi oss. Til enn så lenge... det er å stå oppreist som teller.

Jeg er endelig ferdig med genseren til vakre Celin.

Jeg strikket i str 2 år slik at den passer med en gang. Men ser den kunne vært større. Strikket på pinne 3 i Baby Merino fra Drops. Ble veldig tynn og lett og vil være superfin  til våren under en parkdress i barnehagen.

Dette er sokkene til Mia 3 år. Hun er fra Litauen og bor på Holm. Nille har hatt 50 % på alt garn og jeg nyttet sjangsen og hamstret litt.

Fra en tur (i bil) og herlig glimt av sol.

Her er Basse, han er Raymond og Maria sin. 

❤

I morgen er januar nest siste dag. Velkommen Februar, vi gleder oss.