Det er lov å være trist.

Jeg er grytidlig oppe og får med meg morgenen. Nydelig med lav høstsol, men dog, det er solskinn vi vil ha selv om høsten står for døra.

 Jeg fikk et ukeblad her om dagen og jeg ble nesten litt glad da jeg så overskriften.. Med stor skrift står det nesten svart på  hvitt at "det er lov å være trist".  Og det fanget meg på en litt spesiell måte. Nå er det ofte skrevet både med stor og liten skrift om hvor viktig det er å være positiv og så slår denne  overskriften mot meg bokstavelig talt. Ganske flott at det er litt gehør for at en kan være trist også. Det er alle disse følelsene vi har, som gjør oss individer til mennesker på godt og vont.

Men jeg kjenner det så godt i hele meg, fordi denne årstiden vi nå går i møte ofte trigger fram tristheten i hverdagen. Selv om dagene er lange og lyse ennå, vet vi at mørketiden er i anmarsj. Jeg har aldri elsket høsten. Den vitner om at sommeren er over og jeg som er et sommerbarn blir litt nedstemt dessverre. I år som vi ikke har vært på ferie, kjennes det som om jeg venter på noe enda....

Søndagsmorgen gikk jeg en rask tur. Torghatten bader i himmel og hav og jeg elsker det.

Jeg så litt etter om tyttebæret var begynt å modnes .

 På en "loppis" fant jeg dette vakre broderte bildet. Jeg måtte kjøpe det, spesielt fordi jeg hadde brodert et helt likt for mange år siden. Nå skal det pryde en vegg i "Fattighuse". Fordi vi har hatt en så fin sommer er "Fattighuse" nedprioritert, men det kommer sterkere tilbake.