torsdag 17. september 2020

Tante Ingeborg Holm, boken om henne er kommet.

 



Nå er det skrevet bok om vår "gammel tante" det vil si hun var tanta til pappa.  Men dog, en kvinne det virkelig står respekt av. Vi som er nærmeste slektninger har virkelig noe å leve opp til, men det tror jeg kan bli noe vanskelig. Jeg har gravd og rotet i gamle bilder og skriv, lyttet til lydbåndopptak og prøvd etter beste evne å finne ut mest mulig fakta om henne, da det skulle skrives bok . Det skal sies at Goggi Seter og  Berit Eide har gjort jobben sin i så henseende.💗
Da vi vokste opp var hun en høgt respektert dame i min familie, kanskje ikke fordi hun var torturert og fanget av Gestapo, men fordi vi hadde en slags redsel og respekt på godt og vont for henne. Tante Ingeborg sa akkurat det hun mente og det var ikke alltid artig å høre sannheten fra ei gammel dame når du selv er ungjente og har et mer moderat syn på skjemt og alvor. 
Tante Ingeborg kom til Holm hver sommer mens hun levde.
Hun kom med bussen fra Grong etter å ha reist med toget fra Trondhjem der hun bodde hele sitt voksne liv. Med seg hadde hun pappesker med hyssing rundt, vesker av ymse slag og kofferten selvfølgelig. Og det vanket gaver til oss alle, og vi var mange med stort og smått. Tante Ingeborg var raus og godhjertet, men vi kjente henne egentlig aldri helt, vi ante ikke hva hun tenke med seg selv. Men det var ikke så vanlig å si alt i gamle dager.  Og vi spurte henne aldri om krigen og tortur eller fangenskap, sjeldent nevnte hun den selv også.
Hun var den som alltid drakk te til kveldsmaten og jeg husker vi var høyst forbauset og litt flirfull når hun vridde den brukte teposen mellom fingrene for liksom å tyne ut siste rest.... det sløstes ikke av tante Ingeborg. Og tante Ingeborg skrev taler og sanger til konfirmasjon og bryllup. Hun hadde ordet i sin makt og det er artig å ha sangen hun skrev til mamma og pappas bryllup i 1950, her på bildet er de avbildet ilag med henne i hagen på Holm , sikkert dagen etter eller før bryllupet.
Jo jeg kunne skrevet mye, men det anbefales heller å lese boka, den er velskrevet og interessant.

I kjelleren på syrommet, går livet sin vante gang. Symaskina og jeg er bestevenner. Ikke et vont ord er sagt mellom oss. En jevn dur er liksom nok når vi er sammen. Disse små mappene/veskene er sydd fra et putetrekk med englebarn på.
Jeg har alltid elsket bilder av engler og jeg kunne ikke la disse bli liggende urørt.




 
Ute er høsten kommet for fullt. Noen dager med skikkelig regn og iskald vind gjorde jobben fra sommer til høst på et par netter, brått var løvet fått et gulskjær og sommerblomstrene falt sammen. Utemøblene er på vei inn i hus og blomsterkrukkene tømt og satt i skjul, neste etappe står på lur og vi må følge med.


2 kommentarer:

  1. Høres ut som en interessant bok. Det er flott at det skrives og fortelles historien om kampen og innsatsen fra slike kvinner. Det er sikkert ekstra spennende å lese for dere som kjente henne, men likevel ikke kjente hele historien.

    SvarSlett
  2. Hei Tante Sølvi. Dette er ei fin side. Klem fra Ørjan.

    SvarSlett

Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pe...