Tulipaner og hvitveis.

Dagene har er uforståelig måte å forsvinne på. Slik som 17. Mai ble borte på 1-2-3 i år. Nå er det bare noen blomsterkvaster igjen. 

æ

På syrommet er det ganske stille for tiden, men jeg prøvde å sy et par små mapper for litt førstehjelpsutstyr som plaster, smertelindring eller bilsyketabeletter som kan lett puttes i håndveska eller i hanskrommet på bilen. Alltid trygt å ha for hånden om noe skulle skje tenker jeg.

 

Jeg kjøpte dette Marimekko stoffet for lenge siden et eller annet sted i Sverige. Stoffet er helt nydelig og jeg har spart litt på det. Men nå var tiden der for å bruke litt av det. Synes de passet godt som grytekluter, de ble enkle uten annet enn svart stoffkanter rundt. Det blir gave til en venninne som jeg har lovet nye grytekluter lenge.

I fjord høst satte jeg tulipan løker i en stor sink balje som jeg plasserte i bakkjelleren. Trodde det var så smart så kunne jeg bære hele baljen ut når våren kom. Det som skjedde var at løkene våknet til liv allerede i vinter og strakte seg opp etter lys og varme. Derfor ble stenglene kjempe lange og slappe, nå har de riktignok blomstret, men en lærer av sine feil og til høsten blir de plantet ute i blomsterbedet.

Her om dagen da jeg var ute på en liten sykkeltur,stoppet jeg i et lite skogsholt. Og der blant tørt vintergress og slanke, hvite bjerkestammer , tittet hvitveisen fram. Jeg ble  plutselig som liten jente igjen og husket den gleden vi følte over å finne første hvitveisen om våren. Da plukket vi uten stans og mamma hadde melkeglass med hvitveis som bordpynt om hun ville eller ikke, he he.

Uansett gode minner fra en svunnet tid. 

PS de hvite, vakre rullesteinene bak tulipanene, har jeg båret lang og tungt for å få noen med hjem. De er hentet fra en rullesteinstrand ganske ufremkommelig på heimplassen min. Det viktigste er å ta bare litt av naturen og la meste ligge urørt egentlig.

Nyt vårdagen. 
 

Flere votter

Litt av ei årstid vi er inne i, best som sola steker fra skyfrihimmel, snør og hagler det. Eller regn på tvers fra nordvest. Og jeg fortsetter å strikke votter, skal det aldri ta slutt i år? Sier det er siste paret, men vet egentlig ikke om det er sant.  Ble ganske tilfreds med resultatet selv. Glade farger er viktig uansett årstid.

Jeg kjøpte et skikkelig vakkert stoff fra en stoffbutikk forleden.  Jeg faller ofte for svarte stoffer av en eller annen årsak. Jeg sydde tre små mapper som kan brukes til det meste.  Og ikke å glemme det artige stoffmerket fra Wish. Det blir prikken over i-en.

Alle er foret i samme farge som glidelåsen

 På Facebook på en side for gamle bilder fra hjemplassen min, dukket dette gamle bildet av bestefar Konrad Norman Angel opp. Snakk om nydelig navn også.

 Han er den vakre mannen helt til høyre i bildet. Veldig artig, har aldri sett dette bildet før.

Og her er jeg(kunne vært fra gamle dager) he he. Nå er det veldig fint å dra ut på sykkeltur. Jeg koser meg virkelig på sykkelsetet. Å trille rundt på gamle skogsveier uten mål og meining er balsam for kropp og sjel, joda jeg vet jeg har sagt det før. 😚

SOM IKKE DET ER NOK, jeg har fått første dose med vaksine mot covid 19.  Var litt uggen om kvelden, men det gikk fort over, men veldig vont i armen etter stikket. Men jeg er så heldig som er igang med vaksinen. Veldig takknemmelig for det. 

Ha en flott kveld, med eller uten stikk.

Dager vi får

I dag bader Sømnalandet i sol fra skyfri himmel. Vel å merke var det en liten filledott over Torghatt fjellet, men den teller ikke i dag. Jeg har kjørt jentene på skolen og kunne ikke unngå å se hvor vakkert det er. Som ikke det var nok, to tranepar danset nede på åkeren til naboen. Glemt er alle vindkastene og snø, sludd, regn og gråvær "all mass", nå ser vi bare fremover.

Når jeg roter rundt i alle mine gjemmer, kommer det alltid frem saker og ting en har glemt. I skapet for alle duker, sengetepper, løpere og gardiner, og annet småpjusk, dukket denne opp. Et nydelig såkalt kjøkken håndkle dvs i gamle dager hengte en kopphånduker og annet krims krams som ikke skulle vises, bak disse på en hylle på veggen. Mamma sydde til meg for mange år siden. Jeg kunne ikke annet enn å henge den opp iår. Tenker på for et nydelig håndarbeide, mamma kunne sine ting med nål og tråd. Nå er det et veldig kjært minne.

Selv om dagene er lengre og lysere, blir det noen stunder på syrommet. Jeg har mange ideer som skal ut i livet og stoffhaugen bare vokser og vokser. Tenkte å sy en svart og hvit løper denne gangen, men så plutselig var det kommet masse turkis inn blant lappene. Likevel ble jeg veldig fornøyd da den ble ferdig. Kan hende det blir en julegave, det er aldri for tidlig å planlegge litt, he he.

 

Dagen i dag skal nytes ute så langt det lar seg gjøre. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt, ha en flott dag der du er.

Gammel dongeri blir som ny

Dagene er gode på Helgeland. At vi har en kraftig sur nordvind får så være. Noen dager har vi kunne sitte ute med kaffekoppen og det gir mening. Hekken er klippet helt i ankelhøyde og jeg sier det igjen: nå skal den aldri klippes mer. Det er bare altfor slitsomt. Sist fikk jeg så vont i albuen av den tunge hekksagen. Og hvorfor skal den på liv og død klippes sier nå jeg. Her planter vi hekk for i ly mot vind, sno og innsyn og så klippes den med alt det stress og jobb det innebærer. Men så er det sånn at jeg og gemalen har hver vår mening om den saken. Nok om det.

Den eldste sønnen min kom forleden med en utslitt dongeribukse og spurte om jeg ville ha den. Han vet jeg syr noe av alt mulig og samler og samler også på gamle klær. Denne buksa fra Jack and Jones var ikke noe unntak. Sydde et par grytekluter av bukselårene og piffa opp med litt maritime bilder fra ei gammel gardin.

 Ps: Gjenbruk er som musikk for mine ører. Nå skal han få dem til kjøkkenet som er under oppussing.

Innerst på lommen sto det trykket en artig tekst som jeg klippet ut og sydde på forsiden.

Noen dager tidligere i denne uka ble nok et par grytelapper til. Fant ideen på Pinterest og syntes disse ble skikkelige fine. Her er det bare fantasier som setter grenser. 

Ha en flott dag med eller uten hekk.

 

Å stoppe opp litt.

Det er 16 april i dag og selv om 14. april regnes som første sommerdag, så ble dagen i dag aller best. Sol fra skyfri himmel og vindstille. Jeg var ikke vanskelig å be hente solstoler på garasjeloftet og plassere meg i solveggen. Riktignok var det med sokker og ulljakke på.  Jeg kjente en enorm glede over at vinteren er på hell.  Hvor flinke har vi ikke vært iår også og holt ut. 

Siste nytt på syrommet ble disse to små sminkeveskene. De er små og rommer bare det aller viktigste som lebestift, maskara og litt øyenskygge, nok til å ha i håndveska.

På Wish kjøpte jeg disse artige stofflappene til å sy inni.

På mange av mine gåturer i år har jeg virkelig satt pris på denne halsen jeg sydde meg. Fra et lekkert pledd i fleece, kjøpt på Kid, klippet jeg ut på frihånd og håpet den skulle bli bra OG det ble den.  Den er så lun og varm og det er god stretch i stoffet og kjennes nesten ikke. Klapper meg selv på skulderen for denne.

Ofte på mine turer møter jeg folk fra bygda, noen kjenner jeg litt, men de fleste er fremmende. Noen ganger har jeg truffet på en litt eldre dame som alltid går alene. Jeg syntes hun ser litt ensom ut... og siste gang jeg møtte henne, stoppet jeg opp for å hilse. Hun snudde seg og såg litt forbauset opp, men også glad ut. Jeg hørte at hun snakket litt gebrokkent norsk og skjønte hvorfor da hun sa hun egentlig kom fra Ukraina, men var gift her med en nordmann Jeg spurte henne om hun trivdes i Norge og om hun ikke lengtet hjem? Men hun syntes Norge var verdens beste land å bo i og savnet ingenting. Men det var ikke så lett å få venner. 

Akkurat da var jeg glad jeg hadde stoppet opp og pratet til henne. Enden på visa ble at hun gikk en lang tur i lag med  meg og pratet som en foss. Mest om livet sitt og hva hun hadde gjort.  Da våre veier skiltes, sa hun at det var så herlig at noen hadde tatt seg tid til å stoppe opp litt. Jeg gikk videre på turen min, men tenkte på hvor viktig det er å se hverandre, og ta en prat med noen en ikke kjenner også. Kanskje gjorde jeg dagen hennes litt bedre.

Med nydelige tulipaner ønskes dere en flott vårdag.💗💗😀😀

En vakker morgen

Da jeg sto opp kl 5 idag mårrest var det en nydelig lysning i øst og en ny dag var i emning. Det var helt stille og ikke et vindpust, sånne morgener er hellige. Jeg kjente det ville bli en fin dag. Her er det litt snø enda, den vil liksom ikke slippe taket selv om det bare et et tynt lag. Noen steder er det heldigvis helt bart. Antar jeg snart kan putte piggskoene på boden og gå trygt uten.

Optimistisk som jeg vanligvis er så har jeg store planer på "frøfronten" og har kjøpt både tomat, gulrot og blomkarsefrø og fått i jord. Nå venter jeg en avling uten sidestykke he he.

Håper på sånne tomater og gulrøtter selvfølgelig.

Og småjentene har fått hjemmesydd munnbind. Jeg sa til begge to at barn ikke trenger maske, men at for moro skyld kunne jeg sy. Era mente likevel at denne kunne hun bruke på butikken vertfall. Joda, smitten har steget fra null til 24 i nabo kommunen i dag og jeg liker det ikke. Det kommer stadig nærmere og vi som venter på vaksinen begynner å bli utålmodige. Tenker vi har klart oss så lenge og vi er snart ved målet. Så vi må bare krysse fingrene og håpe det beste.

Era fikk ny lue også, sydd av et vakkert stoff fra Stoff og Stil.

I morgen skriver vi 13. april, og vi er snart midtveis i denne måneden også. I påvente av vår og soldager, kaffekopp og fuglesang på altanen, retter vi ryggen og "står hain av".

Vet ikke om jeg skal le eller gråte

I dag har vinteren slått til for fullt igjen. Kunne ikke blitt mere overgitt da jeg kom ut for å kjøre jentene i morges. Bilen nesten borte og skoene mine ble fullt opp av snø da jeg kavet meg framover, jojo riktig nok ikke mer enn ca 30 cm da men det føltes likevel som en halv meter. (ler). 

Nok om det. Fikk sydd ferdig ny løper til framskapet i kjøkkenet og endelig lagt den på. Alt går i "skilpadde" tempo her om dagen.  Løperen ble egentlig sydd veldig impulsivt, jeg fant så mange lapper under oppryddinga forleden og stoffgal som jeg er klarte jeg ikke å bare  kaste de i søppelkurven.

 Dette bildet tok jeg en dag jeg gikk tur i fjæra og trodde våren var i anmarsj, bra jeg ikke visste hvor feil jeg tok. 

I dag er 8. April og jeg tenker denne April måned er en skikkelig luring. Aldri godt å vite hva som kommer. Men av og til titter sola frem og den bringer så mange håp og framtids utsikter med seg og det er det som kalles å være et menneske. Ha en flott dag ute i snøen eller i solskinn med kaffekoppen på terrassen.