Tulipaner og hvitveis.

Dagene har er uforståelig måte å forsvinne på. Slik som 17. Mai ble borte på 1-2-3 i år. Nå er det bare noen blomsterkvaster igjen. 

æ

På syrommet er det ganske stille for tiden, men jeg prøvde å sy et par små mapper for litt førstehjelpsutstyr som plaster, smertelindring eller bilsyketabeletter som kan lett puttes i håndveska eller i hanskrommet på bilen. Alltid trygt å ha for hånden om noe skulle skje tenker jeg.

 

Jeg kjøpte dette Marimekko stoffet for lenge siden et eller annet sted i Sverige. Stoffet er helt nydelig og jeg har spart litt på det. Men nå var tiden der for å bruke litt av det. Synes de passet godt som grytekluter, de ble enkle uten annet enn svart stoffkanter rundt. Det blir gave til en venninne som jeg har lovet nye grytekluter lenge.

I fjord høst satte jeg tulipan løker i en stor sink balje som jeg plasserte i bakkjelleren. Trodde det var så smart så kunne jeg bære hele baljen ut når våren kom. Det som skjedde var at løkene våknet til liv allerede i vinter og strakte seg opp etter lys og varme. Derfor ble stenglene kjempe lange og slappe, nå har de riktignok blomstret, men en lærer av sine feil og til høsten blir de plantet ute i blomsterbedet.

Her om dagen da jeg var ute på en liten sykkeltur,stoppet jeg i et lite skogsholt. Og der blant tørt vintergress og slanke, hvite bjerkestammer , tittet hvitveisen fram. Jeg ble  plutselig som liten jente igjen og husket den gleden vi følte over å finne første hvitveisen om våren. Da plukket vi uten stans og mamma hadde melkeglass med hvitveis som bordpynt om hun ville eller ikke, he he.

Uansett gode minner fra en svunnet tid. 

PS de hvite, vakre rullesteinene bak tulipanene, har jeg båret lang og tungt for å få noen med hjem. De er hentet fra en rullesteinstrand ganske ufremkommelig på heimplassen min. Det viktigste er å ta bare litt av naturen og la meste ligge urørt egentlig.

Nyt vårdagen.