På min siste Namsostur kom jeg over dette hjertet. Med nydelig tekst og blankt og fint er det en liten skatt. Tror jeg er svak for hjerter, ser at det begynner å bli en del rundt om i huset mitt etterhvert. Skal henge dette opp når jeg finner et snor som jeg synes passer.
Slik så det ut på altanen da vi sto opp igår. Tror aldri det har vært så mye snø før.
Jeg måkte en sti bort til fuglekassen. Må huske småfuglene, de skal vekke oss hver morgen med sitt glade kvitter når det er vår....Da jeg gikk forbi snøfresen og så vottene mannen i huset hadde hengt over håndtaket, kunne jeg ikke la være å smile. Selbuvottene jeg strikket i fjord har virkelig fått gjennomgå. Tovet og små er de blitt. Husker bare jeg brukte ganske lang tid med å strikke votter i mønsterstrikk. Godt de er blitt brukt i hvertfall.
Med vennlig hilsen sølvi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar