torsdag 9. juni 2022

Ta vare på dagene.

Noen ganger er natten den beste tiden på døgnet. Ikke for det at jeg ikke vil sove, men sommernatten her nord er noe veldig spesielt. Selv  om vi ikke har direkte midnattsol her  sør på Helgeland, rører de lyse sommernetterne ved noe spesiellt i oss.
 En slags lengsel, eller et slags vemod også. Disse dagene som vi gleder oss til gjennom hele høst, vinter og vår blir borte så fort. Sola snur om et par uker.... Å sitte på en stein i fjærå å se på solnedgangen er det beste , men ofte forsvinner de lyse kveldene i skodde, regn eller iskald vind som gjør at vi venter og håper på litt lunere tider til en sådan steinsittings stund.😏 Det er derfor lurt å ta vare på alle mulighetene og ikke vente til i morgen.




Jeg har sydd en løper til meg selv. Akkurat de fine fargene jeg liker. Masse småfeil, men meg i ett nøtteskall, ivrig etter å få den ferdig og tar forskjellige snarveier.
 For et par år siden sydde jeg en stjerneløper, men den ble aldri ferdig fordi jeg oppdaget store mangler på den. Spissene på stjernene var kuttet. Likevel ble den sydd ferdig nå nylig. Duger alltids, de som ikke er helt perfekt, har også  sin sjarm.


 





  
Da vi var innom barndomshjemmet mitt sist helg, var det ikke til å unngå å se at det så nokså "misserabelt" ut.  Tidens tann og litt til. 
Men det er så mange gode minner. Ble sittende ute ei stund  og høre på fuglesangen. Det hviler ei sorg eller tristhet over stedet nå føler jeg. Kan hende det er fordi ingen bor der lenger. I arbeids huset til pappa står tingene nesten urørt. Venter nesten på han skal titte ut og smile til meg.

Jeg minnes mine foreldre som de fineste personer jeg har kjent.💖

 I morgen bærer det til Vega, gleder meg, bilder vil komme.


1 kommentar:

  1. Godt beskrevet det med den lengselen til de lyse sommerkveldene, og solnedgangen. Den roen det gir å sitte å se utover, høre på bøgeskvulpet og stillheten ellers. Vi har nok mange fordeler vi som bor i "grisgrente" strøk, og ikke i en by.... (Jeg hadde aldri kunnet bo i en storby)
    Nyyyydelig løper du har sydd, i akkurat de fargene jeg også liker.
    Ja fin den stjerneløperen også!
    Ja det er vemodig å tenke tilbake noen ganger, - foreldrene våre er nok de vi hadde mest kjær. Jeg er heldig å ha min mor enda, og det er jeg veldig glad for. Akkurat nå er hun innlagt på sykehuset med hjertesvikt, - men vi håper de finner ut av det så at hun får de riktige medisinene, og kommer seg hjem igjen. Hun er "klar i toppen", og helt selvhjulpen.
    Ååååå gleder meg til bilder fra Vega!!!!!

    SvarSlett

JEG ER IGJEN VELSIGNET.

Endelig er det såpass vær at jeg kan ta ut el-sykkelen min. Jeg har ventet spent på den første sykkelturen og fy flate sier jeg bare.... for...