Østavind

Vi har østavind over Sømnalandet og dagene er gode. Lune dager med 15 grader og fønvind, kan ikke bli bedre.  Etter en heller våt og kald september, gjorde dette susen som en verdig slutt på  sommeren. I vest henger sola lavt på himmelen mot kvelden og vi kan se de vakreste naturbildene utspringe seg, når sola går ned i havet. Vi har dem bokstavelig talt like utenfor husveggen. Dette er fra Mardal og er et av Sømnas vakreste steder, bare himmel og hav så langt øyet rekker. 

Som ikke det er nok, jeg syr fargerikt også.  Restekurven har  mye å by på og jeg sydde en ny løper til kjøkkenbordet forleden. Gladfargene kom virkelig til sin rett. Dette blir min form for solnedganger.

 

I skogen råder stillheten. Ingen fuglesang lenger, bare susen i ospeløvet og kanskje en forvillet bekk som klukker forbi. Men det er godt for kropp og ikke å forglemme sjelen å rusle her.

Legg til bildetekst

 

Ha en smakfull aften.

 

 

 

Tante Ingeborg Holm, boken om henne er kommet.

 

Nå er det skrevet bok om vår "gammel tante" det vil si hun var tanta til pappa.  Men dog, en kvinne det virkelig står respekt av. Vi som er nærmeste slektninger har virkelig noe å leve opp til, men det tror jeg kan bli noe vanskelig. Jeg har gravd og rotet i gamle bilder og skriv, lyttet til lydbåndopptak og prøvd etter beste evne å finne ut mest mulig fakta om henne, da det skulle skrives bok . Det skal sies at Goggi Seter og  Berit Eide har gjort jobben sin i så henseende.💗

Da vi vokste opp var hun en høgt respektert dame i min familie, kanskje ikke fordi hun var torturert og fanget av Gestapo, men fordi vi hadde en slags redsel og respekt på godt og vont for henne. Tante Ingeborg sa akkurat det hun mente og det var ikke alltid artig å høre sannheten fra ei gammel dame når du selv er ungjente og har et mer moderat syn på skjemt og alvor. 

Tante Ingeborg kom til Holm hver sommer mens hun levde.

Hun kom med bussen fra Grong etter å ha reist med toget fra Trondhjem der hun bodde hele sitt voksne liv. Med seg hadde hun pappesker med hyssing rundt, vesker av ymse slag og kofferten selvfølgelig. Og det vanket gaver til oss alle, og vi var mange med stort og smått. Tante Ingeborg var raus og godhjertet, men vi kjente henne egentlig aldri helt, vi ante ikke hva hun tenke med seg selv. Men det var ikke så vanlig å si alt i gamle dager.  Og vi spurte henne aldri om krigen og tortur eller fangenskap, sjeldent nevnte hun den selv også.

Hun var den som alltid drakk te til kveldsmaten og jeg husker vi var høyst forbauset og litt flirfull når hun vridde den brukte teposen mellom fingrene for liksom å tyne ut siste rest.... det sløstes ikke av tante Ingeborg. Og tante Ingeborg skrev taler og sanger til konfirmasjon og bryllup. Hun hadde ordet i sin makt og det er artig å ha sangen hun skrev til mamma og pappas bryllup i 1950, her på bildet er de avbildet ilag med henne i hagen på Holm , sikkert dagen etter eller før bryllupet.

Jo jeg kunne skrevet mye, men det anbefales heller å lese boka, den er velskrevet og interessant.

I kjelleren på syrommet, går livet sin vante gang. Symaskina og jeg er bestevenner. Ikke et vont ord er sagt mellom oss. En jevn dur er liksom nok når vi er sammen. Disse små mappene/veskene er sydd fra et putetrekk med englebarn på.

Jeg har alltid elsket bilder av engler og jeg kunne ikke la disse bli liggende urørt.

 

Ute er høsten kommet for fullt. Noen dager med skikkelig regn og iskald vind gjorde jobben fra sommer til høst på et par netter, brått var løvet fått et gulskjær og sommerblomstrene falt sammen. Utemøblene er på vei inn i hus og blomsterkrukkene tømt og satt i skjul, neste etappe står på lur og vi må følge med.

En tiger på tanken

Ja var ofte snakk om det før når bensin og diesel bilene var alle manns eie. I dag er det ikke det som gjelder, men en tiger på toalettmappa er ikke dumt. Jeg kjøpte et putetrekk på Rusta og jeg måtte sy noe med den, flott som den var.  

Tenker det blir grytekluter i samme stilen etterhvert.

 Jeg er noe utradisjonell i min lappe verden når det gjelder valg av stoff. Noen lappedamer(og menn) vrir seg på stolen når jeg bruker stoff etter som det faller meg inn. Men ikke alltid det er rom for å kjøpe stoff til 200 kroner meteren heller.. Jeg er glad i å sy og ofte er det enke det beste(som jeg har sagt mange ganger før).

 

 

I godkjent lappestoff ble denne sydd. Antar det blir en julegave.

Nå som det er lørdagskveld har jeg tenkt å ta meg fri fra symaskina og alt annet på godt og vont, et ulest ukeblad og gostolen venter. På tv er det ikke mye som fenger  meg dessverre.

Ute lyser himmelen opp i vest, det var et dårlig tegn sa bestemor, ho kalla det et hundflir og at det vitnet om en grå dag i morgen også.

Vi får vente å se, ha en flott kveld.

Atter en dag

Jeg sydde nye kjøkkenduker til meg her om dagen.  Noe nytt til kjøkkenbenken lyser opp en grå dag. Enkelt sjølkomponert mønster. Ikke så avansert, men ble veldig fornøyd. Det enkle er ofte det beste. De grønne veldig suuurre eplene er fra hagen til Tim og skal bli eplekake. Sukker og kanel gjør susen. Litt i fryseren er ikke dumt heller.

 Ananasen til Tim er blitt stor og fin. Era og Saga er spent på hvor stor den blir.

En strikkeveske ble det som egentlig skulle bli en duk. Hos meg er det ikke sjelden saker endrer seg underveis. Jeg er så glad i denne  modellen. Den er ikke så stor, men rommer ganske mye.

 

I dag har regnet virkelig flommet ned. Litt høststorm nesten når vinden river og sliter i veggene. Men håper på noen bedre dager til neste uke. Høsten kan være flott den også.

Lev livet glad💗

Det regner

Etter sol kommer regn, jovisst ingen klaging her fra min munn. Etter en sommer uten sidestykke på Helgeland, må vi tåle regndagene. Som ikke det er nok,  Regnvær er syvær også. Symaskina og jeg koser oss innomhus. Jeg syr litt julegaver og litt for salg. Ikke for pengene i så måte, men alltid artig å ha litt ekstra å kunne kjøpe sytilbehør for.  Det ble en løper med grytekluter i samme stil. Ser det av og til blir mye turkis, men snart kommer høstfargene og ikke å glemme julefargene fram.

 

Etter en ide på Pinterest sydde jeg to nøkkelringer i mårrest.  To ulike modeller, men  jeg synes den med svart kant rundt ble finest.Som bildet viser var symaskina mi ikke helt på mitt lag en tidlig søndagsmorgen.

Ha en solrik søndag.

Det er lov å være trist.

Jeg er grytidlig oppe og får med meg morgenen. Nydelig med lav høstsol, men dog, det er solskinn vi vil ha selv om høsten står for døra.

 Jeg fikk et ukeblad her om dagen og jeg ble nesten litt glad da jeg så overskriften.. Med stor skrift står det nesten svart på  hvitt at "det er lov å være trist".  Og det fanget meg på en litt spesiell måte. Nå er det ofte skrevet både med stor og liten skrift om hvor viktig det er å være positiv og så slår denne  overskriften mot meg bokstavelig talt. Ganske flott at det er litt gehør for at en kan være trist også. Det er alle disse følelsene vi har, som gjør oss individer til mennesker på godt og vont.

Men jeg kjenner det så godt i hele meg, fordi denne årstiden vi nå går i møte ofte trigger fram tristheten i hverdagen. Selv om dagene er lange og lyse ennå, vet vi at mørketiden er i anmarsj. Jeg har aldri elsket høsten. Den vitner om at sommeren er over og jeg som er et sommerbarn blir litt nedstemt dessverre. I år som vi ikke har vært på ferie, kjennes det som om jeg venter på noe enda....

Søndagsmorgen gikk jeg en rask tur. Torghatten bader i himmel og hav og jeg elsker det.

Jeg så litt etter om tyttebæret var begynt å modnes .

 På en "loppis" fant jeg dette vakre broderte bildet. Jeg måtte kjøpe det, spesielt fordi jeg hadde brodert et helt likt for mange år siden. Nå skal det pryde en vegg i "Fattighuse". Fordi vi har hatt en så fin sommer er "Fattighuse" nedprioritert, men det kommer sterkere tilbake.