Tenk at sofaen som ofte er din gode venn, oppleves som slem, utrivelig og rett og slett vemmelig. Min kjennes sånn nå, kort sagt vi er skikkelig uvenner. Den som var så myk og medgjørlig og jeg kunne ligge henslengt uten å tenke en tanke, bare bare nyte, se tv og sove faktisk. Nå står den svart og ser skulende på meg når jeg nærmer meg. Jeg vrir meg i alle stillinger, prøver å lirke en pute under hodet for å gjøre det komfortabelt uten at det hjelper. I disse rare dagene vi har, er sofaen blitt "overbrukt" og den er ordentlig lei av meg.
Sofaen er blitt min fiende, og jeg kjenner på en lags sorg. Håper det roer seg, og blir til "sofa min gode venn" igjen. Imellomtiden skal jeg gjøre andre ting, kan gå til naboen...
Hvis du går på besøk til min nabo, vil du kunne se og oppleve en annen verden når det gjelder et hjem.
Yvonnes hus. Her råder en stillhet og ro en skal lete lenge etter. Jeg går rundt og ser meg rundt og minner strømmer på.
Her er de gamle tingene tatt vare på og gjenskapt til noe brukbart. Gamle vinduer er blitt til skap og hyller. Og gamle margarin-kasser blir til vakre hyller med nostalgi i. Bestemors gamle kaffekvern står from og frekk på øverste hylle...
Med hønsenetting blir en ramme til noe spennende som henges på veggen
Disse små kistene er dekket med blondeserviett og decopace lim og ser helt "kjøpes ferdige" ut.
Her er fatene fra 60 tallet med Fader Vår og Engler sirlig hengt opp. Baby skoene står på hylle og blir vakre i sin enkelhet blant alt annet små pynt.
Til og med pappas gamle høvel med sine hakk og sår pryder veggen ilag med bilder og skilt. Og jeg gledes med å kunne gå her og minnes.
Sier til Yvonne," det er deler av mitt liv også du pynter med "og jeg elsker det.
En gammel sofa fra Ikea er trukket om i turkis møbelstoff.
I kroken står en stav etter pappa som han laget selv.
Og når alle elementer fra fortid, nåtid og fremtid blandes sammen til et hjem, gleder det meg å få komme inn og kjenne på en fattig lykke som ikke kan kjøpes for penger.
I vårt samfunn er det snart mangel på omtanke og ivareta alt det vi allerede har. Jeg elsker å male om, pusse opp og gi såkalt søppel og skrammel nytt liv.
Så holder vi oss fortsatt hjemme og venter på bedre og sikre dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar