Et lydløst klirr.

Det er bare strikkepinnene som klirrer i dette huset for tiden. Det vil si de klirrer egentlig ikke fordi det er trepinner så det var dumt sagt he he. Men uansett det ble tre par babyvotter. Dette er herlig tv strikk og kveldene her i huset tilbringes mest i sofakroken. Ikke for det, jeg kunne sikkert ha gjort noe mer fornuftig...som gått lange turer, kanskje til og med løpt. Det ville jeg vært trendy da.
I dagens hverdag og helg for den del, høres det ut som trening, løpeturer og ikke å glemme fjellturer er tingen.  Men akkurat jeg passer best litt sånn lat og udugelig for tiden, men en trøst er at det kommer bedre tider.

Og dagene er lange nå og det er lyst langt utover ettermiddagen.
Jeg kjenner det i hele min kropp og kan ikke slutte å glede meg over det som kommer. Herlige vår, vi venter med lengsel.

Forrige helg ble påskeløperen til en god venn sydd. Hun kom med et ukeblad utklipp og ønsket denne. Nå hadde jeg ikke akkurat de samme nyanser av farger, men den ble ganske lik. Jeg er usikker på hvem som har lagd mønsteret, men det er noen år gammelt. Mottakeren ble heldigvis veldig fornøyd.

I kveld er det lørdagskveld og pizzadeigen er ferdig. Bare å ha på fyll og sette i ovnen. Det er ikke ofte vi er tosomme i dette huset på en lørdagskveld så det blir en liten pizza for en gang skyld. Ofte er det 3 stk som må lages. Og familien som spiser sammen er å ta vare på og jeg elsker det.

Ta vare på hverandre, dagens ord :"Om du ikke vil gjøre det du kan?
                                                        Kommer en dag du ikke kan det du vil".