fredag 16. februar 2018

En dame av rosa

Rosa genser og det i min alder? Joda jeg har strikket til meg selv. I lunt garn som heter Nepal og den blir herlig på kalde vinterdager og på tur i skogen om våren. Mønstrer à la rallargenser.  Og jeg er så fornøyd med den.


Som solen stiger opp, er det som også  min kropp strekker seg etter lysstrålene.  Det er som den tiner sakte opp.  Og jeg venter spent hver dag.

Heldig som vi er på Helgeland, har været vært helt superfint med 1 minus, sol og ja masse landvind. men vi tåler det vi som bor på denne forblåste plass. Det er lyset og sola som teller no.  Ikke ser vi så nøye på at lyset maner frem alt av lort og skitt fra en lang vinter heller. Ikke enda, men det kommer.....i neste akt.

Sist helg var jeg bare bestemor. Det er det beste av alt. Små jentene som kaster seg om halsen min. Hvisker hemmeligheter i øret, hviner av fryd og hopper taktfast omkring. Og jeg elsker det. Aldri løper jeg så fort opp lofttrappa som når noen roper.  Aldri er jeg så lett å be om pannekaker og vaffelkake som da. Dette er ikke mas, det er kjærlighet på et annet plan. Med Nynnå på 14 er vi komplett vi jentene. Å bare få være i en slik samhørighet gjemmer jeg i hjertet mitt, litt etter litt.



Og jeg har ryddet på syrommet, satt klar den nye symaskina.
Nå venter jeg kun på en god anledning til å starte opp. Gleder meg.




Flott vinterdag ønskes alle.

mandag 29. januar 2018

Vinter og mørketid.

I nesten en hel måned siden jul har jeg kreket meg ut av senga hver morgen. Jeg har lirket opp øynene , dog fått meg klærne og kjørt på jobb. Trett, uopplagt, sliten, trist og tom for energi, ja har nesten ikke ord som kan beskrive dagsformen godt nok. Vel hjemme har alt gått i sirup og sneglefart. Eneste som har fristet er sofaen. Og jeg har ligget der, sovet, sukket og vridd meg i avmakt dag etter dag akkurat likedan og ventet på bedre dager. Heldigvis har jeg greid å strikke litt innimellom, men det er absolutt det eneste av aktivitet.

 Og jeg vet...jeg vet... jeg skulle egentlig vært født bjørn og gått i hi på vinteren. Hvor herlig ville det vært å tumlet ut i vårsol og følt seg uthvilt og sulten. Ikke å forstå det sånn at jeg ikke er sulten, men sånn skikkelig sulten og kjent på hvor herlig det var å spise.
Nå blir det på en måte kjede spising og da er det nok av ufornuftige utskeielser fra bokser, poser og vakkert silkepapir.  

  Om to dager er februar her. Og jeg vil kjenne på og håpe på en ny start da.
Sola er høyere på himmelen og litt etter litt nærmer vi oss. Til enn så lenge... det er å stå oppreist som teller.




Jeg er endelig ferdig med genseren til vakre Celin.
Jeg strikket i str 2 år slik at den passer med en gang. Men ser den kunne vært større. Strikket på pinne 3 i Baby Merino fra Drops. Ble veldig tynn og lett og vil være superfin  til våren under en parkdress i barnehagen.




Dette er sokkene til Mia 3 år. Hun er fra Litauen og bor på Holm. Nille har hatt 50 % på alt garn og jeg nyttet sjangsen og hamstret litt.


Fra en tur (i bil) og herlig glimt av sol.

Her er Basse, han er Raymond og Maria sin. 
I morgen er januar nest siste dag. Velkommen Februar, vi gleder oss.

lørdag 13. januar 2018

Vi skriver 12 januar

og vi er igang med det nye året for fullt. Snart er alt juleglitter og stas borte, skjønt et fåtall drar den litt lenger og fremdeles blinker og blafrer det  i hagene hos noen. Vi har mildvær og litt nedbør, veiene er bare, men sideveiene er livsfarlige og vi som går tur har mildt sagt livet i nevene. Da jeg og Timba gikk tur ikveld var det farlig glatt og turen vår ble noe amputert denne gangen også. For alle nyttårsforsettene om de lange gåturene holder allerede på å gå i vasken. Så skylder vi på det glatte føret, eller regnet som faller på skrå og ikke å glemme den sure nordavinden vi kan ha. Nei sofaen er god på denne årstiden for mitt vedkommende dessverre. (motto: det kan bli likar i mårrå.)



Den nye symaskina mi står og venter på meg i all sin prakt. Ny, blank og ivrig etter å få meg i gang. Men ting tar tid.  Aller først skal vi bli venner og det kan ta masse masse timer og dager. Den gamle trofaste symaskina som har vært min beste venn gjennom år, står nesten å skammer seg ved siden av. Henner må jeg forsiktig fortelle at hun skal bli med til utlandet.... til nærmere bestemt Sverige. Der vil den bli helt fantastisk igjen.

 Ha en flott kveld.

mandag 8. januar 2018

Dagene som gikk.

Da er jula over for i år. Både herlig og vemodig som alltid. Vi fikk snø på julaften til glede for oss alle og den har bare vart og vart. Nå er vi på en måte innesnødd. Bare smale stier til uthus og vedskjul.   Men blir REGN i mårrå meldes det så vi klager ikke heller. Helgelandsvinter.


I fjord var lykkeboden på langt nær ferdig, men i år står den der i all sin prakt. Ferdig både inni og utenpå. Varmovnen står alltid på og det er lunt. Verdens beste koserom.
Takk til min fantastiske mann som gjorde en drøm til virkelighet.
Å juletreet vårt er så perfekt, i høyglanset plast og med tusenvis av nåler. Saga og Era pyntet det iår med hjelp fra Daniel.


Her er vi samlet til frokost i romjula.
I år var vi 9 stykker på julaften. Som seg hør og bør var det ribbe, surkål og akevit. Vi åpnet litt tidlig iår så jentene ikke ble altfor utslitte. Og jeg er så takknemmelig når jeg legger meg etter feiringen om kvelden. Takker for at jeg har så mange muligheter og kan nyte barn og barnebarn. Kan ikke ønske eller forlange mer.

I går ble alle nissene tatt ned og forvist til mørkloftet til neste år. To nykommere i år  og de var ikke røde, men hvite. Kan det være herr Frost? Stadig blir den norske nissen fortrengt hm.





Det ble tid til litt strikking i fridagene i jula. To luer bl.a . Modellene her er litt uraffinert og luene kom ikke til sin rett dessverre, men varme ble dem og fine med stor fuskepelsdusk i toppen.

lørdag 23. desember 2017

Lille julaften

 Siste hånd på verket idag. Ute blåser stiv kuling og er en snev av en storm som visstnok  heter Birk😃.

Ingen snø og pluss 5. Lysene som er satt opp etter alle kunstnens regler vaier uproffentsjonelt i vindkastene. Juleneket henger på skrå og alle fuglene har gjemt seg i ly av uværet. Jo det er jul på Helgeland. Sto opp tidlig i dag og. Det er fridag fra jobb i år og hvilken luksus.  Husker alle lillejulaftnene da ALT skulle gjøres etter å kommet fra jobb.  Mamma gjorde det sånn og jeg fulgte trofast i hennes spor. 
Helt til fornuften tok meg. Nå pyntes det til jul hele desember. Juletreet er forlengs kommet opp, dog er ikke lysene tent enda. Sengene er skiftet på og det er nesten ikke et plagg i skittentøykurven. Jo vi vi er i rute. I dag skal alle gavene bringes rundt til venner og familie. Alltid blir det en pakke unnaglemt og vi må ta en ekstra runde. Men glade og forventningsfulle som vi er, tar vi alt med godt humør. Det er jo jul.
Og det er godt å være ferdig dog om alt ikke er som før og at gamle skikker følges helt til punkt og prikke. Skal ikke glemme småkakene, de syv slag. Ikke hos meg he he. Ble 3 og et halv slag når jeg hadde delt med mamma. Og så er jo småkakene best frem til jul. I jula frister alt annet av søt mat og salt mat og for ikke å si penger og gull.???

Gamle nissen smiler, ha en nisserik dag.

tirsdag 19. desember 2017

 En ny uke og siste før jul. Vi som har hatt  så fine dager med gullforgylte solnedganger og snø på bakken, så pøser regnet ned i dag. Helt trasig kjøreforhold på jobb også i mårrest. Når en trosser vær og høve for å komme seg på jobb uansett, tenker jeg at en av og til må stoppe opp og tenke litt. I dag kom tvilen over meg, men jeg tok meg sammen og heldigvis...ankom jobben hel og fin. Takk til den lille Forden min som holder ut he he.
 Denne uka har jeg sydd ferdig de siste stjernedukene. Nå er alle innpakket og venter på nye eiere. Symaskina har hvilt seg noen dager. Det fortjener den også. Gammel og sliten som den er.  
I dag er det vaskedag hos mamma før jul, skal få lagt på duker, satt inn juletre, bytte på senga og få det meste ferdig. Mamma klarer ikke noe lenger, på sitt 93 år som hun er. Men vi er glade så lenge vi får ha henne ilag med oss.
Ha en flott førjulsdag der ute.

fredag 15. desember 2017

Tykklefse

Tidlig forrige lørdag sto jeg opp klokka halv seks og begynte å bake tykklefse. Synes den hører med til jul. Det er ikke så mange årene jeg har bakt den. I "gamle dager" fikk vi alt sånn bakverk hos mamma. Men det er veldig greit å kan bake den selv. Noen tradisjoner forsvinner ofte  da ingen har lært seg hva og hvordan mat fra grunnen av lages.  Denne tykklefsa er kjempe god og lett å bake selv for meg som er fersk i lefseverden. Ca 23 stykker av denne deigen.
3 dl lett rømme
2 kopper sukker
1 kopp søt melk
1 egg
1 kg hvetemel
6 ts hjortetakksalt
2 ts bakepulver
1 kopp sirup
i kopp sm smør.
Smelt smøret, tilsett rømme, sukker, egg, sirup, melk. Varmes opp til godt lunken.Sikt sammen det tørre og ha i kjelen. Arbeid deigen ferdig i en bakebolle. Den er ferdig når alt melet og litt til er knadd inn og den ikke er klissete lenger. Jeg prøver meg fram og det må ganske mye ekstra mel til for å få en smidig deig.
Så  deler jeg opp deigen i passe emner til ca 23 stk.
 Kjevles ut og stekes i ovn på ca 200 gr midt i ovnen ca 3 minutt.  Det lukter herlig av hjortetakken og julestemninga kommer krypende.


I kveld er det bare litt over en uke til julekvelden. Siste dagene har bare forsvunnet. Det er så likt seg hvert år.  Stadig litt på etterskudd og det er litt av sjarmen. Det å ha det travelt disse dagene før jul.
Da jeg kjørte hjem fra jobb i dag var det delvis overskyet og den vakre himmelen i sørvest med snev av sol,var borte.  Som alltid håper vi på litt julesnø og det blir spennende å se om vi får det i år. Ha en brøytefri kveld.










En dame av rosa

Rosa genser og det i min alder? Joda jeg har strikket til meg selv. I lunt garn som heter Nepal og den blir herlig på kalde vinterdager o...