Langs hver en vei...

 Da jeg tok på joggeskoene i går for en gåtur, var det lenge siden sist. Med en nyoperert kropp (for 14 dager siden) , har jeg tatt det litt rolig ei stund. Men i går var det sol og nydelig dag på morgenen. En noe iskald vind fra sør, men deilig å komme seg ut. Jeg var nyskjerrig på en ny tursti her og tok mot til meg i går. Ble overrasket over hvor lang den egentlig var. Langs veien ble jeg møtt av vakre påskeegg-tegninger som barna på skolen hadde hengt opp i trærne. Sånt blir vi glade for å se.

I gapahuken var det pyntet til påske, veldig flott gjort.

Og så er det den gamle slitern min som er tatt inn i varmen i påvente av ny symaskin, må si den er min venn for tiden. Et bærenett med hest på forsiden. Det ble egentlig kjempe fint om jeg skal si det selv. Jeg venter forøvrig på et pip fra "symaskinmannen". Håper på at han skal ringe hver dag, men veldig stille fra den kanten.

Og en hilsen til alle som skal på fjellet i påsken. Donald sier det rett ut, jeg skal høre på han. Ha en fin dag.💗