"Pilarguri"

I natt har det blåst veldig og vinden har ristet huset ordentlig i kastene. Men vi som bor her klamrer oss fast som vi alltid har gjort, ikke for det, noen ganger kunne vi godt tenkt oss å flytte herifra.  Når grønn vinter bare varer og varer hele året f.eks og sommerdagene kan telles på en hånd.
Uansett, vi har alt her likevel. Nå i Corona-tiden er vi lykkelige som ikke trenger måle 2 meters avstand, vi har "tusen metervis" å boltre oss på, det er natur i overflod. Og det er alltid balsam  å komme seg ut, selv om vind, regn og en blanding av vind og snø kan tvinge oss i kne.

Og det blir en liten tur i skog og mark nesten hver dag fordi vi trenger det, kjennes litt lettere og gladere etterpå.


Dagene går fort og om latskap sånn helt ærlig skal nevnes, så sitter jeg mest i ro resten av dagen. Foran pc eller Tv. Har aldri sett så mye Tv som  nå og så kan jeg strikke samtidig. Det er jo to ting på engang he he

Jeg fant et broderi av Pilarguri som jeg sydde i min ungdom. Nå ble det ikke i glass og ramme, men forside på en liten veske. I utgangspunktet skulle den bli mye større, men i løpet av klipping og sying ble det nesten som i sangen til Alf Prøysen.... den ble til en LITEN veske.. For selv om jeg og symaskina er på lag for tiden, var det nesten som den ikke ville sy så fint som jeg ba den om. Etter utallige omganger med sprettkniven og alle slags ukvemsord jeg aldri har tatt i min  munn før, ble den endelig ferdig og her er resultatet. Med glidelås og en liten hempe til å henge etter.

Nå er det slik at selv vann i et vinglass er godt når vi koser oss.  La oss feire alle dagene!