Noen dager er ikke som andre dager og heldigvis for det, men jeg har kjent på en slags tristhet i det siste. En uforståelig hendelse da en av mine unge kollegaer tar livet sitt. Jeg er riktignok ikke på jobben lengre, men kjenner på sorg over det som har hendt likevel. Det var en veldig trist begravelse og jeg har bilder i hodet som sliter på meg. Men likevel, livet fortsetter og fortsetter.
En dag jeg var på vaskerommet hørte jeg en spinkel stemme som snakket. Jeg snudde meg rundt men kunne ikke se noen. Men jeg fikk liksom ikke helt fred i meg for hva dem kunne være..... Og jeg fant ut. Det var symaskina mi som prøvde å få kontakt. Med sin svake pipestemme prøvde den å gi meg dårlig samvittighet. Den sto med triste øyne og så meg rett i ansiktet.
Tror jeg syr mest i kalde farger om vinteren
Og en bitte liten sminkeveke til sydenturen i høst. Greit å bruke opp restene. Å ha stor restekurv gjør meg litt stresset.
Vi ser verdensarvøya Vega i solnedgang.
Her er årets nyeste utepynt. Gamle bildekk, malt i sjokkfarger og spikret opp på veggen. Men de duger og lyser opp og plantene stortrives med sin fargeprakt.
Ha en sjokkfarget aften.
Så leit å høre om din kollega. Ja, det er vanskelig, spesielt når det er noen vi kjenner som tar slike valg. Godt at du satte deg ved symaskinen. Det er en fin plass å være, og gleden over å leke med farger og skape fine ting. Både løperen og toalettmappen er så fine. Ideen med blomster bildekkene var også kjempetøff. :-)
SvarSlett