Strikking ,alt til sin tid.

Nå som dagene blir lengre og lysere blir det dessverre mindre tid til strikking, og sånn er det hvert år for min del. 
Nå er jeg nettopp ferdig med marius genseren til Mÿrla. Hun bestemte fargene selv. Syntes de var noe blasse til å begynne med, men når genseren ble ferdig ble den riktig så flott. Turkis avslutting i halsen gjorde alt tenker jeg.  Jeg måtte rekke opp halsavsluttingen en gang og felle mye mere enn mønstret  tilsa for at den skulle bli passe. Orginal genseren er alt for vid i halsen etter min mening, men vi kan jo selvfølgelig jukse litt.

Bildene er tatt før jeg strikket ny hals. Nytt bilde kommer når eieren har den på.(Smilefjes)

Neste prosjekt å få ferdig til våren er Oda kofta. Jeg strikker den i svart, og den blir veldig fin etter min smak. I går fikk jeg alt inn på en pinne og raglanfellingen kan begynne.

Saga og Yvonne

Era, Raymond og Basse.

Heldige meg har besøk av småjenter så ofte jeg kan. Kan aldri bli lei av å ha dem rundt meg. Hele huset står ofte på høykant med ville sprett og hopp. Puteslått under salongbordet er hverdagskost.
Jeg vet disse årene går så fort. Og det er viktig å ta imot alt en kan få. Vet at en dag er det slutt. Andre interesser og spennende dager frister mer etter hvert som årene går. Men sånn er livet, det handler om å leve til fulle hver dag og nyte øyeblikkene.
Ha en fortryllende kveld.