søndag 7. mai 2023

Lyden av stillhet


Jeg har vært i mitt barndoms rike, bare en bitteliten tur riktignok, men minnene strømmer på. Jeg gikk på gamle stier,  og litt  i fjærsteinene (i mine nye røde gummistøvler). Ingen steder er bedre vasket og slipt av vatn fra himmel og hav enn her. Og jeg elsker stillheten og lyden fra en fugl i ny og ne. 
Nå bygges nytt ferjeleie like nedenfor eiendommen vår og jeg er spent på hvor fint det skal bli. Hus er borte og veien blir helt annenledes enn før, både trist og spennende.


Bergblomsten eller Bergsildre som den heter er i full blomst. Husker hvordan vi som småunger bar inn masse av disse til mamma om våren og danderte på te-fat og skåler til pynt. 
Når bergblomsten var kommet var det første tegnet på vår og ikke for å glemme "kusjitlukta" fra bondegårdene rundt om. Nå er det fantastisk å se at det knopper seg på buskene i hagen og at det er liv ugresset. Min hage er ikke noe å skryte av for den del, likevel gledes det å se at det er liv i det lille som er.



Selvom det ikke akkurat er tiden for å sitte på syrommet, ble disse grytelappene sydd forleden.  





Tilslutt et sitat som kanskje er viktig mange ganger,  vi må ikke slutte å hjelpe og støtte hverandre samme hva, ha en fin kveld😉😉






 

2 kommentarer:

  1. Det er så fint å gå på barndommens stier... det er bare det at det er så sjeldent.
    Den rosa av bergblomsten er fantastisk.
    Du sydde nydelige grytekluter... Jeg jobber også på symaskinen - av og til... du har rett, det er så fint ute... jeg er mye i skogen... det er en drøm.
    Strålende vårhilsener til deg.

    SvarSlett
  2. Gratulere med dagen... en klem fra meg :-)))

    SvarSlett

Langs hver en vei...

 Da jeg tok på joggeskoene i går for en gåtur, var det lenge siden sist. Med en nyoperert kropp (for 14 dager siden) , har jeg tatt det litt...