lørdag 15. desember 2018

Dompapp hører hvertfall julen til.

Jeg kikker stadig etter dompapen på fuglebrettet/fuglehuset, men han er ikke sett der enda.
Den hører julen til, husker alle de gamle julekortene hvor dompapen alltid var tegnet inn. I fuglenek eller på skulderen til nissen for den del.


På et loppemarked i Sverige i sommer, fant jeg en stor juleduk med 5 slike motiv på. Ja selvfølgelig måtte jeg sy noe til jul. Synes det passet ypperlig til grytekluter.  Et par er solgt og jeg tenker kanskje jeg må ha det andre paret selv.



Da jeg var å matet hønene i sted, var det 7 kuldegrader og det bet litt i nesa.... Jeg ser den nydelige himmelen i vest hvor lyset var i ferd med å forsvinne og fikk en kjensle av å ha opplevd dette før. Da kom det for meg så tydelig... Juletre henting på hjemplassen min i lag med pappa. Jeg og søstre mi med kjelken på slep. Pappa i snøen, han var invalid og brukte krykker, likevel var han en stapeis og kom seg fram overalt. Knitringen under skoene i snøen, følelsen av kulda kinnene og det å kjenne på lykke. Vi ungene som gledet oss til jul og de forventningen vi hadde. Ja et herlig minne.

I dag har vi også plast tre, enda vi aldri skulle ha det. Men så er det ganske lettvint og praktisk også. 
I år skal vi pynte litt tidligere enn før, det gledes.

2 kommentarer:

  1. Så koselig med dompapper på gryteklutene.Vi har ganske like juleminner ser jeg. Vi var også i skogen og hentet juletrær. Bestefar med stokk var med. Ja, det er fint med gode minner fra barndommen. Vi er heldige. Jeg har også fått plast tre, og er glad for det. Kos deg den siste adventsuka! :-)

    SvarSlett
  2. Så koselige grytkluter! Ja barndomsminner er overført til mine barn og de vil sikkert føre dem videre men henting av tre er en sagablott her vi har også et kunstig tre som faktisk er over 20 år gammelt... Ha ei trivelig jul.

    SvarSlett

Langs hver en vei...

 Da jeg tok på joggeskoene i går for en gåtur, var det lenge siden sist. Med en nyoperert kropp (for 14 dager siden) , har jeg tatt det litt...