søndag 16. april 2017

Vi som sitter i baksetet....

 Her om dagen ble gammel bilen startet, ja en såkalt "veteranbil". Vi skulle på biltur i fin været og råne litt etter vegen. Jeg sitter i baksetet med Timba.  Etter noen host og hark kom vi oss av gårde.  Masse rare ukjente lyder fra motor og karosseri satte nervene mine i høyspenn. Mens sjåføren så ikke ut til å merke noen ting, så jeg senket skuldrene og prøvde å nyte utsikten fra side vinduet bak.   Det ristet og skalv og motoren nådde et uvant lyd nivå og da Timba kom og satte seg i fanget mitt begynte jeg å lure på hva jeg hadde gitt meg ut på?? Var dette virkelig trygt, ikke sikkerhetsseler bak heller.  Når man er så vant til å sitte fastspent var det nesten nifst og ubehagelig å sitte uten.....men sjåføren loset oss sikkert fram til målet. Forøvrig så det ut som de to personene i framsetet riktig koste seg. Tror jammen det ble satt en fartsrekord også og det mørkerøde feltet ble synlig i dashbordet ble det sagt.....









 En 20M sies det, Blank og fin i riktig lysforhold også.


Endelig ble teppet ferdig. Fikk sydd på lukkekanten her om dagen. Ble veldig fornøyd med resultatet også. Det blir bare lekkert å ha i " lykkeboden".



Det er veldig herlig å se det ferdig også. Av og til blir sånne store tepper litt vanskelige å få sydd sammen uten at det blir mye om og men. Dette sydde jeg sammen i ferdig quiltete firkanter. Nå rulles det sammen til "lykkeboden" er ferdig. Har begynt å male innvendig så det nærmer seg åpningsdato og innflytteparty.




Kveldene er nydelige med solnedgang.


1 kommentar:

  1. Det er rart hvordan vi venner oss til fasiliteter både når det gjelder hus og fremkomstmidler. Sikkert spesielt å ha en veteranbil man kan ta frem i lyset av og til. Teppet ditt er bare så lekkert! Nydelige farger.Det fortjener i alle fall å være fremme i lyset.

    SvarSlett

Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pe...