torsdag 23. februar 2017

En dag fri

I min alder er det viktig å bevilge seg små gleder i hverdagen. Jeg så gjorde. Fridag på en torsdag og jeg kan ikke slutte å glede meg over det. Sto opp litt seinere enn vanlig, kokte kaffe og leste nyheter. Stille i huset, mannen i huset har dratt på kommunestyremøte. Smårydder i huset og ser alt så mye klarere i godt dagslys... støvdotter og skitne vinduer, kaffesøl på skapdørene og flekker her og der. Joda skulle tatt en vaskerunde, men ikke idag på en fridag. Jeg vet å premiere meg selv he he. Idag skal jeg sitte på syrommet i fred og ro og planlegge, kikke på mønstre, noen er gamle og noen nye fra siste tidskrift.  Kjenne på stoffene mine og bare være i symodus. MEN først ringer Yvonne: "mamma vil du være med å gå tur??? Timba trenger å springe litt, han begynner å bli småfet". Jo sier jeg, blir selfølgelig med... tenker som så- kan hende det kommer en dag ingen ber meg med-.  Finner fram turklærne, buksa mi er blitt mye trangere, ushhh tvinger den på og drar av gårde.

Timba elsker dette.







Når vi har slik nydelige forhold og kan bare fyke ut døra så ligger mulighetene foran deg.



Fikk en herlig gåtur på en liten time. Å komme inn til kaffe og symaskina kjentes helt riktig. Hele kroppen kjennes glad.

Nå har jeg vært på syrommet og sydd ferdig en duk. Har bare lukkekanten igjen.
Den ble nesten så fin som jeg trodde da jeg begynte, imidlertid kan smak og behag endre seg litt.



 










Nå skal jeg smøre noen av lefsene jeg bakte til jul. Kan ikke spare på dem lengre. 
Krinalefse med gomme er ikke å forakte, prøver ikke tenke på at utebuksa strammer. På en fridag er det viktigste å leve i nuet og bare nyte alt som byr seg. Sola skinner litt idag og vi har mye å glede oss til. Uansett går det mot vår, ha en forteffelig dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nok en høstdag.

 I går ble det en lang tur på meg og Basse. I tett løv og regnvått gress bar det ut på tur. Egentlig var vi ikke så veldig gira til å begynn...