heimplassen

Her er min barndoms strand. Urørt, ekte og med stein på stein.  Ikke mange går her lenger. Jeg dro til hjemstedet mitt en veldig regnfull dag. Her hjalp det ikke med regnjakke og sko. Jeg var drivende våt da jeg kom tilbake, men det var en herlig tur. Fikk liksom brukt meg litt mens minnene strømmet på. Jeg har så mange gode minner. Av og til leiter jeg etter de grå dagene, men på et aller annet vis husker jeg dem ikke lenger. Her er rullestein i alle størrelser. Men det er tungt og langt å få med seg flere enn et par i slengen. Helst derfor den ligger så urørt framdeles.

Her er alskens flora. En

plantekjenner som har vært på stedet sier han har ikke sett maken. Her vokser veldig mange sjeldne planter.

Barndomshjemmet mitt er nesten borte i skogen som er vokst fram.  Stedet kan virke fremmed for meg av og til på grunn av dette. Var skikkelig spent på om det hadde vært muse invasjon men det så helt mus fritt . Takk og lov.

 
Overalt i huset kommer minner fram og ikke minst har min mamma satt sine spor. Hun var flink med det meste mamma og ikke minst malekosten. 

I dag fikk jeg hentet symaskina mi som har vært til service.  Jeg er så glad den er kommet tilbake, og feilen er rettet opp, slakk reim og noe annet tullerusk gjorde at den bråkte så veldig. Nå gleder jeg meg til å komme i gang med litt søm igjen."Dagene er ikke det samme uten".

Ha en solrik sommerkveld, det har vi her i kveld.