I går kveld gikk jeg en lang tur med Timba. Kjente på at lufta var kald og nesten som det rev litt i lungene og den kjentes vinteraktig ut. I så måte var det helt stjerneklart og ikke mer enn 2 grader. Treplattingen langs strandpromenaden var såpeglatt og til mitt hell oppdaget jeg det i tide. Men å gå i mørket med musikk på øret og se på stjernene ga meg en indre ro som jeg absolutt trengte der og da. Ei noe travel helg med mye besøk, husarbeid og litt i overkant av omsorg for alle og enhver. Kanskje er det høsten og mørket som gjør seg gjeldene. Noen dager er bare ikke gnisten der.
.
Disse stjernedukene syr jeg flere av til hver jul. Mange som spør etter dem. Det er mye arbeid, men likevel artig å sy. Nå begynner julestoffene mine å ta slutt og jeg må nok investere i nye til neste år. Jeg har enda litt stoff som Svanhild fra Berlevåg sendte meg. Glemmer ikke henne, ei utrolig trivelig dame som ringte av og til. Det var som vi hadde kjent hverandre hele livet selv om vi bare var sy-venner og aldri hadde møttes. Dessverre så døde hun plutselig.
Denne løperen ble ikke som tenkt, fikk ikke sømmene til å stemme, men det får stå sin prøve. Det hjelper ikke å ta opp sømmen flere enn to ganger, da er det bare å la det være litt "heimgjort".
Å så er det denne stakkars planten som hver år blomstrer så seint. Den er like presis hvert år. Nå er det nesten så jeg vil ta den inn i varmen.💜
På tide å ta inn sykkelen folkens.
Ha en snøfri aften.