Og nissene har flyttet inn. En lang ventetid på mørkloftet er over. Men iår er jeg ikke så lett å overtale, jeg har begrenset mottaket og vært veldig streng mot noen. Molefonken ble en stor horde av glade nisser avvist iår i loftsstigen. Det får være måte på. De innvaderer enkelt vinduskarmer, hyller, skap og bord uten å spørre om det er greit liksom. Neste år sier jeg ...neste år, litt trøst er greit å gi synes jeg...ikke minst for min egen skyld.
Og jula feires også mest fordi vi er omgitt av glade barn og det smitter veldig. Kjenner av og til sitringen jeg kjente som barn og det er en lykke som aldri forsvinner helt, men den avtar med årene.he he.Og nye juleputer, sydd i all enkelhet. Mye av alt jeg planlegger blir det ikke tid til desverre. Dagene er så korte og mørket tar mye energi. Nå snur sola i morgen og vi gleder oss allerede.
Og lykkeboden.... stadig nærmere .