Søndagsmorgen.

Disse morgenene er på en måte hellig for meg, bare det å stå opp uten å må noe. I dag er det ganske grått ute og det melder regn framover, ikke særlig oppmuntrende, men det er jo mye annet å glede seg over enn været heldigvis. Akkurat i dag skal jeg sy litt, men først venter jeg på at mamma ( bor ca 1 km unna) skal stå opp, har bakt et brød som hun skal få idag. Ba henne om å la være brødbaksten i går (mamma er 85 år) sa hun skulle få et brød av meg. I huset mitt er det stille, vår yngste sønn på 23 ligger å sover, tror det er en kamerat på overnatting, sto et par fremmede sko i gangen. Ungdommer gir liv i huset og jeg elsker det. Masse rot og mas, men mest latter og liv. Latteren er vårt viktigste våpen, jeg bruker den hver dag i de fleste situasjoner, små problemer er aldri såååå stoore at de ikke kan flires vekk, er mitt motto.