Lyse netter.

I små napp har vi fått føle litt på sommeren siste dagene. En dag sol og neste dag regn, men uansett, vi bor her vi bor. Men sommerblomstrene er inn kjøpt, plantet og står i full skur på platten.  Platten er forresten vasket og gjort istand til beising, men så ble vi litt i tenkeboksen. Kanskje vente litt å se hvordan sommeren blir. Ganske fin trehvit også,

Og sommerfølelsen smitter av helt til syrommet. Har lekt meg med hav og himmel og sol i vår norske natur i form av små stoffbiter og full fantasi.  Det ble til en pyntepute   

 

Sydde et penal av et artig stoff jeg kjøpte på salg. Disse folkevognbussene som vanket på 70 tallet. Pappa hadde en og vi husker alltid turene til Sverige som var sommerferien. Jeg og søstra mi var super fornøyd som fikk "utenlandstur".

Like idyllisk skulle denne løperen bli som også er barndomsminner, skjønt det var ikke mange seilbåter i min barndom. Fiskebåter med  illeluktenede eksos og eim av fiskeslog husker jeg mest. Vi var ofte på sjøen i lag med pappa og fisket.

 I voksen alder ser jeg hvor viktig alt vi ungene opplevde  i barn- og ungdomtiden var. Vi fikk en erfaring som var god å ta med videre i livet. 

Nordlandsnetter... Nå er kveldene og nettene lyse her vi bor.  Ofte er det de nydeligste solnedganger om været tillater det. 

Pass godt på deg sjøl du der ute, til neste gang vi møtes.😊

Kom mai du skjønne milde

Vi på Helgeland er lurt IGJEN. Det kom ingen Mai søt og mild. Polarvind  med regn og delsvis  øsregn har florert vårt vakre Helgeland hittil i  Mai. Men  vår er det blitt, skogen er slått ut og hvitveisen duver i skogkanten. Gullbust eller som den heter på fagspråket: løvetann, er også vakker på sin måte. 

Nå som vakre bunader og festdrakter er i skuddet, har jeg sydd en del nøkleringer. Denne er for Nordlandsbunaden.  Disse blir gaver til vakre jenter.

I ledige stunder har jeg kosa meg på syrommet, Grytekluter i lange baner, fant så artig stoff sist jeg var i Namsos.

Jeg har sydd flere bærenett, men har ikke tatt bilde så det får bli i neste omgang. Nå som messe-sesongen er i gang er det lurt å ha litt ferdigsydd.

 Nå har vi bare en uke igjen før Juni vises på kalenderen. Og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Tante Ingeborg

I år er det 80 år siden krigen ble slutt. I den anledning ble det tante Ingeborg også hedret med krans på kirkegården og samling på minnestedet som er satt opp på Holm ferjeleie. Vi må aldri glemme de som ga sitt liv under krigen eller på annen måte arbeidet hardt for at Norge skulle bli fri igjen. 

Tante Ingeborg, pappas tante som av oss ungene også ble kalt tante, ble tatt til fange og torturert 
 av Gestapo vinteren 1945 for sitt arbeid i motstansbevegelsen under krigen. Hun ble torturert på det groveste og overlevde såvidt Rinnans flukt i Verdalsfjellene våren 1945.

 Jeg holdt en tale om henne i den anledning. Det var en skikkelig regnværsdag med sur og iskald vind fra nordvest. 

På Holms ferjeleie er det reist en minneplakett om henne. I form av penger gjennom "spleis" kunne denne settes opp da ferjeleiet var ferdig sommeren 2024. Som flere sikkert vet er det skrevet bok av Goggi Sæter som forteller tantes historie. Boka er ennå å få kjøpt

bl.a på Ark. 

Vi ungene som vokste opp med at tante Ingeborg kom til Holm om somrene, husker henne som en snill, streng og gavmild person. Tante bodde i Trondheim. Men hun bodde hos oss da hun var på ferie på Holm.  Hun vokste opp på Holm og var søster til bestefar Norman.

 Jeg og søstra mi hadde stor respekt for henne. Hun sa akkurat det hun mente uten å pakke det inn. Som  barn og tenåring oppfattet vi det ofte som urettferdig. Men gamle tante Ingeborg var tøff og sterkt. Hun hadde alltid  brune og mørke klær, oppsatt hår og en liten luehatt hun plasserte på hodet, krøllete strømper nedover leggene og gode spasersko. Hun snakket fort på trøndersk og likte ikke å gjenta det hun sa☺.

Tante var ikke opptatt av fjas og tull. Hennes sterke vilje reddet nok livet hennes under krigen-

Sånne som henne trenger et heder i alle former, for min del ble det ekstra stas når jeg tenker på hva hun betydde for min pappa.  Hennes mantra "at det blir aldri fred på jorda før undertrykking og fattigdom er borte" ER LIKE AKTUELLT I DAG SOM DEN GANG.

  

Kvitre kvitre.

Det er ikke alltid ting blir som en tenker. Vi er snart midt i mai og det har ikke vært mange dagene vi har kunnet sitte ute og lytte til småfuglene. Regn og iskald vind fra nordvest har preget siste ukene.

 Nå skal det sies at småfuglene synger uansett vær og vind.  

På syrommet er det småfugler i hopetall.  Jeg har lekt meg med stoffbiter og lagd to fugleputer.  Det må være tropefugler for fjær og farge kjenner ikke sitt sidestykke. Men artig var det lett, etterhvert som de kom fram under symaskina. 

Her om dagen ble Saga Viktoria 16 år.  Vakker, høyreist og snill. Hun blir ferdig med 10 skoleåret og til høsten bærer det videre på skole. All hell og lykke på din vei Sagamor💗fra en stolt bestemor.

 Jeg er nok i et fuglemodus for tiden. Hønepøne lapper. Og lillepiz tror hun er en katt til pynt. Stadig foran blomsten på veggseksjonen.

Det er en uke til 17 mai i dag. Hipp hipp hurra .🎉