Tante Ingeborg

I år er det 80 år siden krigen ble slutt. I den anledning ble det tante Ingeborg også hedret med krans på kirkegården og samling på minnestedet som er satt opp på Holm ferjeleie. Vi må aldri glemme de som ga sitt liv under krigen eller på annen måte arbeidet hardt for at Norge skulle bli fri igjen. 

Tante Ingeborg, pappas tante som av oss ungene også ble kalt tante, ble tatt til fange og torturert 
 av Gestapo vinteren 1945 for sitt arbeid i motstansbevegelsen under krigen. Hun ble torturert på det groveste og overlevde såvidt Rinnans flukt i Verdalsfjellene våren 1945.

 Jeg holdt en tale om henne i den anledning. Det var en skikkelig regnværsdag med sur og iskald vind fra nordvest. 

På Holms ferjeleie er det reist en minneplakett om henne. I form av penger gjennom "spleis" kunne denne settes opp da ferjeleiet var ferdig sommeren 2024. Som flere sikkert vet er det skrevet bok av Goggi Sæter som forteller tantes historie. Boka er ennå å få kjøpt

bl.a på Ark. 

Vi ungene som vokste opp med at tante Ingeborg kom til Holm om somrene, husker henne som en snill, streng og gavmild person. Tante bodde i Trondheim. Men hun bodde hos oss da hun var på ferie på Holm.  Hun vokste opp på Holm og var søster til bestefar Norman.

 Jeg og søstra mi hadde stor respekt for henne. Hun sa akkurat det hun mente uten å pakke det inn. Som  barn og tenåring oppfattet vi det ofte som urettferdig. Men gamle tante Ingeborg var tøff og sterkt. Hun hadde alltid  brune og mørke klær, oppsatt hår og en liten luehatt hun plasserte på hodet, krøllete strømper nedover leggene og gode spasersko. Hun snakket fort på trøndersk og likte ikke å gjenta det hun sa☺.

Tante var ikke opptatt av fjas og tull. Hennes sterke vilje reddet nok livet hennes under krigen-

Sånne som henne trenger et heder i alle former, for min del ble det ekstra stas når jeg tenker på hva hun betydde for min pappa.  Hennes mantra "at det blir aldri fred på jorda før undertrykking og fattigdom er borte" ER LIKE AKTUELLT I DAG SOM DEN GANG.