Fredag

Hjemme i mitt lune rede igjen og ingenting er så herlig som å komme hjem etter en "railltur" ute i verden. 

Selvom høsten har gjort sitt inntog, og det er kaldt, er det vakkert hjemme. All fargene om høsten er nydelige, jo jeg mener det dog jeg er en sommerbarn.

På hjemlige stier er jeg og Basse på tur igjen. Den kalde luften er kjent på årstiden vi har, men himmel og hav så god den er å puste i.. Takk gamle Norge, vi elsker deg.

I

Siste dagen i Rethymnon, fikk vi det etterlengtede regnet for den jevne greker, og dog også for en forbauset nordlenning. Og det var som himmelen åpnet alle sluser og takrenner. På noen  minutter var gatene fullt opp og vi sto det gjennomvåte. Men det var oppfriskende og godt.

 Som seg hør og bør, ble siste kvelden avsluttet hos Albert resturant, her har vi fått forretten.




Og så var det en gjensynsglede uten sidestykke når jeg kom hjem og sto i syrommet.. Når jeg hørte virkelig godt etter hørte jeg glade brumme lyder fra symaskinene. 

Tør nesten i vise at det er kommet litt nissestoff frem fra hyllene. Men sånn er det, noe må gjøres ferdig i god tid før sesongen.

 

Du der ute behøver ikke tenke på jula så langt😁, men heller nyte en flott fredagskveld i gamle Norge.

På solens øy

 Som dagene går på denne solens øy. Snart 3 uker og kun noen få dråper regn en liten time, ellers er det sol og sol. Og det er så enkelt å tre inn i denne verden som kun består av sol, nydelig mat uansett hvor vi spiser og en solseng ved stranden. Havet er som et stor badekar med lunket vatn og det svøper seg rundt en som fløyel.

Nei vi er i paradis. 

Noen ganger er det så mye mat at jeg og mannen deler en porsjon. Og folk er gjestfrie. Alle hilser og ønsker oss velkommen. Såklart, de skal jo leve av turistene, men dog.

Når sola går i havet om kvelden tenker jeg på hvor heldig jeg er.

Granat epler i hagen på hotellet.

Men om en uke blir det hjemreise. Gledes det også. Symaskina er nok særlig bedrøvet og venter spent tenker jeg. Blir godt å komme sammen.

Ha en lun aften.