Jeg synes dette bildet er så vakkert og det forteller en historie. Det levende grønne og frodige på den ene siden, og avblomstret, visnet og dødt på andre siden av veien. Noen ganger kan livet og ikke minst meg selv, også kjennes sånn. Kan sprudle av glede og livet er en lek. Gleder meg over små ting og ser ingen hindringer. Men så kan jeg kjenne på at det er tungt og trasig og trøstelsesløst. Som idag etterat jeg hadde vært hos mamma som er 92 år var jeg bare trist. Hun klarer ikke så mye lenger. Håret som hun alltid har vært så nøye med,var ugredd og tafsete. Skjørtet flekkete og hun så så ensom og gammel gammel ut. Jeg ville bare holde om henne og trøste henne og si at alt ville bli bra. Men jeg fant ingen ord med trøst og optimisme dessverre. Hva venter en dame på hennes alder??
Jeg hadde med ferdig middag og satt ilag med henne mens hun spiste, ville være sikker på at hun ikke glemmer å spise, mange eldre gjør det.
I går var jeg med på salgsmarked under Sømna dagene. Veldig trivelig, fikk solgt en hel del av lageret mitt. Hadde egentlig ikke så mye ferdigsydd. Skal være med i morgen også om været blir like fint som i de siste dagene.
Grytelappene og duker er solgt, Skulle ønske jeg hadde bedre tid og kunne sydd mer til sømna dagene men det ble nå sånn iår.
I morgen kommer Era på overnatting. Jeg gleder meg allerede. Et barnebarn i armkroken, en kan ikke få det bedre. Å fortelle eventyr på sengekanten gjør jeg hver gang de ligger over. Plutselig er de så store at de ikke vil det lenger. Må nyte mens en har det.❤❤❤❤
Ha en het aften, ( måler 19 grader og klokken er snart 10 på kvelden, ja dette liker vi).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar