JEG ER IGJEN VELSIGNET.

Endelig er det såpass vær at jeg kan ta ut el-sykkelen min. Jeg har ventet spent på den første sykkelturen og fy flate sier jeg bare.... for en fantastisk oppfinnelse. Kan ikke glemme alle de"lange bakkene" hvor jeg har kreket meg opp gjennom tidene....så vidt med sprengte lunger og en pust som en hval. Jo den tid er forbi. Smiler fra øre til øre her jeg sitter. Nok en bestevenn.

Når det gjelder symaskin, så fikk jeg også en gladnyhet i går.  Nå skulle ny symaskin bil sendt til meg en av de nærmeste dagene.

Men jeg takker likevel den gamle sliteren på syrommet som har trøstet meg og gjort sitt beste siste dagene. Må innrømme at all denne sytørsken har gjort sitt med meg, nesten som abstinens tenker jeg. Gleder meg veldig til å komme igang igjen. Men som sagt, litt har jeg sydd  som disse gryteklutene.

 En kveld forrige uke var himmelen i ild da sola gikk ned bak Torghatten. Og jeg sier det igjen, vi er velsignet vi som bor her. 

Som en siste gladmelding fra meg så ringte UNN i Tromsø i går og ga resultatet etter scanningen. Heldige meg er fortsatt kreftfri og alt så helt fint ut. Når jeg venter på svar fra prøver, banker alltid hjertet mitt litt ukontrollert og det var deilig å få svar.  Ingenting kan bli bedre for meg. Livet leker og jeg er med.

Gå ut i våren og nyt livet, det kommer ikke i reprise.💗💗💗

hurra for våren

Siste påskedag og 1 April. Hurra sier jeg lett i dag. Vårmåned og bare veier og bar mark ute. Er vinteren virkelig over? Kan nesten ikke tro det. 

 Snart er det konfirmasjonstid og jeg har knytt sjalet til bunaden. Sagas Nordlandsbunad henger nydelig og fix ferdig i skapet. Sydd av min svigerinne og er helt perfekt. Jeg tok oppdraget med å knyte sjalet. Og det er ikke bare bare for meg som lett gjør små forandringer underveis, men her måtte jeg være streit og ikke glemme "bunadspolitiet" som ofte lurer i buskene.  Her skal alt være etter boka. Og det er bra, men jeg synes prisen for en bunad har nådd alle høyder. Jammen ikke for hver og en å kjøpe bunad idag.

Påskeduken kom på bordet, men ikke så mye mer enn den i år. Tror påskepynten ble gjemt på et lurt sted i fjord.

Så var det denne hersens symaskina mi som stadig ikke er ferdig reparert. Nå begynner jeg å bli skikkelig rasende på han som skal gjøre jobben. Skal sies at jeg har vært sindig og forståelsesfull i måneder, men nå er tålmodigheten slutt. Hadde jeg nådd tak i han skulle han jammen fått gjennomgå fra ei frustrert dame i sitt beste symaskinmodus. Kjenner blodet bruser både her og der😅😅😅

Men så er det denne streveren (gammel symakina) som står i kjelleren da og prøver etter fattig evne å hjelpe meg. Litt hoppesting, snurreliv i spolhuset og spennende lydnivå, syr den enda heldigvis. Men den fortjener virkelig en real rens og overhaling, men hvem skal gjøre jobben???  

I ly av mørket en kveld ble jeg sittende på syrommet og fikk tilfredstillet min sylyst noe og her ble resultatet. 
 Grytekluter blir det aldri nok av, var det en som sa, lurt sagt.

Ha en flott dag du der ute og husk å ikke bli narret i dag.😊😋

Langs hver en vei...

 Da jeg tok på joggeskoene i går for en gåtur, var det lenge siden sist. Med en nyoperert kropp (for 14 dager siden) , har jeg tatt det litt rolig ei stund. Men i går var det sol og nydelig dag på morgenen. En noe iskald vind fra sør, men deilig å komme seg ut. Jeg var nyskjerrig på en ny tursti her og tok mot til meg i går. Ble overrasket over hvor lang den egentlig var. Langs veien ble jeg møtt av vakre påskeegg-tegninger som barna på skolen hadde hengt opp i trærne. Sånt blir vi glade for å se.

I gapahuken var det pyntet til påske, veldig flott gjort.

Og så er det den gamle slitern min som er tatt inn i varmen i påvente av ny symaskin, må si den er min venn for tiden. Et bærenett med hest på forsiden. Det ble egentlig kjempe fint om jeg skal si det selv. Jeg venter forøvrig på et pip fra "symaskinmannen". Håper på at han skal ringe hver dag, men veldig stille fra den kanten.

Og en hilsen til alle som skal på fjellet i påsken. Donald sier det rett ut, jeg skal høre på han. Ha en fin dag.💗

Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pent. Den fjerde er til reperatøren og nå håper jeg virkelig han får den i orden. Han kunne ikke love noe sist jeg snakket med han dessverre. 

Men jeg måtte bare prøvekjøre den ene symaskinen og jammen klarte den å sy ei stund uten at den sto i "7 stener" igjen. Jeg var heldig å fikk noen panellengder fra dattera mi og jeg så snart at det var stoff jeg kunne sy noe av. Så dette bærenettet ble til i går kveld. Ble veldig fornøyd.

En liten lomme nedi til nøkler og småting som ikke skal forsvinne.

I ledige stunder har jeg strikket votter, kun bare for  å ha noe å holde fingrene i. De grå ble fine, ny tovet og tykke, det var verre med de svarte. Garnet var uten magebelt og det viser seg snart at det ikke er rent ullgarn. De ble store og slaskete og ubrukelig, men bården ble fin he he.😅

 Heldige meg hadde et gavekort og fikk et nydelig  måltid servert i Brønnøysund sist vi var der. Dessverre lukket Goma dørene for godt sist lørdag. Trist  for oss.

I dag skinner sola inn på kjøkkenet mitt og det gir håp om lysere dager i vente. Ikke fullt så lekkert med uvaskete vinduer og forskjellig annet som plutselig ser vårens lys. Men jeg "står hain" av. sofaen venter fristende i stua og jeg legger meg nedpå med god samvittighet... er det lov??

 Ha en vaskefri dag, dere der ute. 😅

Gran Canaria

I dag er det 3 dager siden jeg kom hjem fra en måned på solens øy. Dagevis med sol og varme, restaurantbesøk, bading og "slaraffen liv". Men det var veldig godt å komme hjem også.

Noen dager var det ganske mye calima og det ble ikke så mye uteliv da vi vet det ikke er bra med all sandluften som kommer fra Sahara ørkenen. Den kan inneholde mange "ulumskheter" foruten om sand som insekter, bakterier og smittsomme sykdommer fra Afrika. 

Men vi var heldige og holdt oss friske. Det ble mye spising ute og jeg kan ikke klage på et eneste måltid.

Jammen traff jeg Olga igjen som jeg møtte året før da vi var i Puerto Rico. Hun satt på samme sted og jeg stoppet opp og snakket litt med henne. Trasig at noen må sitte med tiggerkoppen foran seg.

 Nå som jeg har hatt fri både fra husarbeid og symaskin gledet jeg meg veldig til å komme hjem og tilbake til syrommet mitt igjen. Dessverre ble det ikke sånn. Symaskina som jeg satte inn til reperasjon før jeg dro, kunne ikke bli ordnet. Det var en ukjent type symaskin ( Husqvarna som heter Jade, produsert i Kina) som verkstedet i Namsos ikke kunne finne ut hva som var galt med. Må finne ut hva jeg skal gjøre, kanskje kjøpe ny eller sende maskina til en annen reperatør . Føler meg litt fortapt faktisk. 

Vår vakre sønn Raymond er 37 år idag💗💗💗 Årene går og vi må nyte alle dagene vi får.

Et nytt ubrukt år.

Hallo i nye året, kongen snakket om blanke art og så videre, jeg bøyer meg ærbødigst etter. Dagene er ørlite lenger og solen noen millimeter høyere på himmelen Og det merker vi oss vi som bor her på Helgeland, midt mellom nord og sør.  I dag har vi det kaldt med minus 12 grader. Og det kom brått. Etter regn på tvers i noen dager slo været om og alt frøs til is. 

For å holde fingrene i aktivitet er det strikking som gjelder. Og selvfølgelig votter på pinnene, vi får aldri nok av disse lune, varme hjemmelagede strikkeriene. Det er det beste på hånden når kulda setter inn. Jeg har masse restegarn og nå gjør det nytten. Tover i tørketrommel så kan det holdes litt kontroll på.

 Da regnet strømmet ned og jeg gikk ut i min rosa regnjakke og røde støvler, var det som vår ute. Lufta var lun og mild. Da er det beste balsam for hodet å trave rundt på øde veier og enger med gult gress.  Alt blir så mye lettere og ofte kommer løsninger på små problemer fram.

Til William på 6 år ble det strikket ullbukse. Han å ha det under kjeldressen ute.

Nå har vi bare et lett dryss med snø og det er nok. Og med vakker ettermiddags himmel i sør. 

Piggsko og måneskinn

Far har fått nye piggsko i julegave og da er det obligatorisk å ut å prøve om de tilfredstiller kravene. På himmelen er månen stor og gul og lyser blidt ned på oss. Det er bare 5 minus.

 Jeg holder far i hånden og våre ullvotter klamrer seg til hverandre. Joda vi har gjort det i 45 år og fortsetter med det. Det er liksom så trygt selv om vi har piggsko på. Det er helt stille i kveld, ingen biler, bare lyden av piggskoene som krafser seg fram på islagte veier høres. Far virker veldig fornøyd, men sier ikke så mye.

Nedenfor hjemmet vårt stopper vi opp og småprater litt om hvor lenge har vi bodd her egentlig, jeg teller på fingrene og vet det er 38 år nå i februar. Hvor er årene blitt av? Jeg vet ikke.

 Snart er et nytt år i gang. Jeg er spent, men håper på gode dager, det er det vi vil ha i vår alder, trenger ikke så mye mer. Helse og velstand med fred og glede er nok. 

Siste dagen før jul ble det sydd en liten veske til en vakker pike. Min gamle utslitte symaskin har virkelig levert. Nå står den og hviler seg på syrommet. 

God natt og takk for i dag.