tirsdag 25. april 2017

 I påskeferien var Sara på besøk. Hun ønsket en toalettveske. Meningen var at jeg skulle hjelpe henne å sy en selv mens hun bodde her. Nå ble det ikke slik.  I midlertidig ble det sydd en veske til henne med de fargene hun ønsket og jeg klarte heldigvis å få den ferdig slik at hun kunne få den med seg.


 Det å være bestemor er det beste som finnes. Jeg nyter stundene med dem og kan ikke slutte å beundre dem og elske disse stundene.  Å få et vått småjentekyss  gjør selv regndagene til lykkestunder.  Lille Era på snart 6 år overnattet i helga. Da er det eventyr på sengekanten og høy kosefaktor. 


 Så er det "lykkeboden" som streder frem. Nå har vi begynt å male og jeg begynner å se resultatet. Klarer ikke slutte å glede meg over at jeg fikk dette lille huset. Jeg har ønsket meg dette så sterkt i flere år.  Disse gamle dørene er helt nydelige. Jeg har begynt å male dem og ser virkelig hvor vakre de er. Håper på litt varme og sol som tørker opp. Neste faktor er den nye platten som skal byggen utenfor.




I dag pakker vi sekken og kjører til Tåsjø. Nydelig dag med sol og vindstille, men det er bare 1 varmegrad i lufta. Blir sein vår i år. Men det velger jeg å tro som at når sommeren kommer SÅ KOMMERN. Ha en flott dag i solskinnet.

søndag 16. april 2017

Vi som sitter i baksetet....

 Her om dagen ble gammel bilen startet, ja en såkalt "veteranbil". Vi skulle på biltur i fin været og råne litt etter vegen. Jeg sitter i baksetet med Timba.  Etter noen host og hark kom vi oss av gårde.  Masse rare ukjente lyder fra motor og karosseri satte nervene mine i høyspenn. Mens sjåføren så ikke ut til å merke noen ting, så jeg senket skuldrene og prøvde å nyte utsikten fra side vinduet bak.   Det ristet og skalv og motoren nådde et uvant lyd nivå og da Timba kom og satte seg i fanget mitt begynte jeg å lure på hva jeg hadde gitt meg ut på?? Var dette virkelig trygt, ikke sikkerhetsseler bak heller.  Når man er så vant til å sitte fastspent var det nesten nifst og ubehagelig å sitte uten.....men sjåføren loset oss sikkert fram til målet. Forøvrig så det ut som de to personene i framsetet riktig koste seg. Tror jammen det ble satt en fartsrekord også og det mørkerøde feltet ble synlig i dashbordet ble det sagt.....









 En 20M sies det, Blank og fin i riktig lysforhold også.


Endelig ble teppet ferdig. Fikk sydd på lukkekanten her om dagen. Ble veldig fornøyd med resultatet også. Det blir bare lekkert å ha i " lykkeboden".



Det er veldig herlig å se det ferdig også. Av og til blir sånne store tepper litt vanskelige å få sydd sammen uten at det blir mye om og men. Dette sydde jeg sammen i ferdig quiltete firkanter. Nå rulles det sammen til "lykkeboden" er ferdig. Har begynt å male innvendig så det nærmer seg åpningsdato og innflytteparty.




Kveldene er nydelige med solnedgang.


torsdag 13. april 2017

Påske underveis.

 Inn gjennom mine skitne vinduer har sola skint idag..... for fullt.  Et absolutt minustegn foran meg og vindusvask. Jeg kan det bare ikke.  Nå er dessuten sola lav på himmelen og det forsterker jo ikke minst alle skjoldene og.

For å liksom ikke legge merke til det har jeg vært mye ute. Jo ikke av den grunn egentlig, men jeg har kjent på våren idag. Har gått tur med Timba i skogen, ved sjøen og mellom bakker og berg. Snust inn lukten av liv, kjent på en boblende glede over sola som varmet ansiktet mitt.  I veikanten så jeg hestehoven, gul og lubben. Dette eventyr vi gjennomgår nå kan ikke sammenlignes med noe. Og at vi fikk en solrik dag. Etter dages vis med Helgelands vær, var det helt fantastisk. 
 Som påska står for døra er eggene kommet frem, og hønene og alt det gule vi forbinder med påske. Jeg har sydd en ny duk til meg selv. Gikk amok i fargerike lapper og resultatet ble denne. 



Bak bakstykket sydde jeg fast denne. Til å minnes de fine dagene og glede oss over dem.

En liten sminkeveske ble også sydd i helga. Har hatt dette stoffet lenge og tenkte det ville passet til spesiell jente. Legger den i gavekurven under sybordet så lenge.

Litt greit å huske på i en travel hverdag hvor en stadig er på jakt.

fredag 7. april 2017

Et skråblikk.

En dag for en tid tilbake, jeg ryddet "skikkelig" på sy rommet, dukket dette bildet opp og det var som tiden sto stille et øyeblikk. Et minne om noe så vakkert og jeg får nesten tårer i øynene når jeg ser det. Lille vakre Yvonne som er blitt storesøster. Lillebror var liten og rund, snill og medgjørlig og storesøster visste om det fra første stund.👶







 Så var det denne lift gardinen som ble til  to vesker og to løpere.
 Er så fornøyd med resultatet, skikkelige superfine om jeg må si det selv. he he.


Så ble det nye ullsokker til Celin.  Garn som er multifarget er så spennende å strikke av. I disse tv tider er det alltid greit å ha strikking i hendene. Ikke akkurat tiden for så mye ull nå mot vår, men det kommer godt med her på Helgeland uansett årstid.


Som vi venter på påskeferie og fridager må jeg minne alle på kunsten å kunne slappe av. Kunne ikke finne et bedre bilde som et bevis på det. Er redd vi har glemt litt denne kunsten idag.Stadig er det noe vi må, skal eller vil. Ser bare for meg alle som stresser av gårde for å feire påske på fjellet eller ved sjøen disse dagene. Alle som står i kø og slåss med tiden. Jeg for min del er hjemme i år også. Bryr meg ikke om alle fjelltoppene som skal bestiges eller løypene som må gåes for den del. 

I dag snør det litt igjen så våren er ikke helt bak hushjørnet. 
Ha en fortreffelig palmelørdag.

Ventemodus.

Etter ukesvis borte fra symaskina kunne jeg ikke holde meg borte fra sy rommet lenger. Der står 3 maskiner, alle ute av kurs for å si det pe...